Kommunikasjonsteknologier og frekvensbånd
Informasjon kan i dag overføres via kabel- eller fibernettverk eller trådløse nettverk. Trådløs overføring skjer i ulike frekvensbånd.
Frekvens = antall svingninger per sekund
Måleenheten for frekvens er hertz eller Hz
1 Hz = 1 hertz = 1 svingning per sekund
1 kHz = 1 kilohertz = 1000 svingninger per sekund
1 MHz = 1 megahertz = 1 million svingninger per sekund
1 GHz = 1 gigahertz = 1 milliard svingninger per sekund
Trådløs kommunikasjon har vært praktisert i lang tid til sjøs. Kommunikasjonen har foregått ved hjelp av radiobølger i VHF- og UHF-frekvensbåndene (Very High og Ultra High Frequency).
VHF-frekvenser ligger i området fra 3 til 30 kHz, UHF-frekvenser i området fra 300 MHz til 3000 MHz. I dag blir de tradisjonelle UHF-radiofrekvensene brukt både for GPS, Bluetooth, mobiltelefoni og WiFi.
GSM-mobiltelefoner bruker frekvenser i 900 og i 1800 MHz-båndene i Europa. Amerika bruker 1900 MHz-båndet. Mange mobiltelefoner kan i dag kommunisere over alle de tre frekvensbåndene. Jo høyere frekvens vi bruker, jo kortere rekkevidde oppnår vi. For leverandører av trådløs telefoni betyr dette at det kreves flere basestasjoner for å dekke et område. Samtidig øker kravet til fri sikt mellom basestasjon og sender eller mottaker. Basestasjoner som formidler GSM-meldinger, har en rekkevidde på cirka 34 kilometer.
Frekvenser over 30 GHz blir brukt over korte avstander. Mange transportfirma har investert i sine egne kommunikasjonssystemer for å slippe å betale telefonavgifter til et telefonselskap hver gang de skal sende eller motta en melding. Slike løsninger praktiseres av drosjesentraler og budbilfirmaer i tettbefolkede byområder. De har sine egne basestasjoner og kommuniserer i sine egne, lukkede nett. Også store virksomheter med geografisk spredning innenfor et avgrenset område bruker lukkede kommunikasjonssystemer.
For å sende meldinger til mange ansatte som befinner seg på ulike geografiske steder samtidig, bruker mange bedrifter i dag vanlig mobiltelefon med gruppeanrop. Samme melding går da til hele den spesifiserte mottakergruppen.
GPS og flåtestyring
GPS eller Global Positioning System er ikke et kommunikasjonssystem, men et satellittnavigasjonssystem. Systemet eies av det amerikanske forsvaret og består av 24 satellitter som går i bane rundt jorda. Hver satellitt sender løpende ut signaler som er unike for hver satellitt. Signalene mottas av GPS-mottakere på jorda. Ved hjelp av et atomur i GPS-mottakeren regner GPS-mottakeren ut sin egen posisjon. Forutsetningen for at dette skal være mulig, er at GPS-mottakeren har fri sikt til minst tre satellitter.
Ved hjelp av et kommunikasjonssystem kan posisjonen som GPS-mottakeren registrerer, sendes trådløst til en datamaskin. Deretter kan datamaskinen plotte posisjonen på et kart slik at en trafikkoordinator kan se hvor et kjøretøy befinner seg. Ved å koble mange biler opp mot samme system får vi et flåtestyringssystem som vi kan bruke til å dirigere og overvåke trafikk. Innenfor lokale byområder bruker drosjesentraler, budbilselskaper, vaktselskaper og byruteselskaper lokale basestasjoner til å formidle GPS-koordinater. Ved datakommunikasjon over lengre avstander brukes ofte GSM-nettet og standarden GPRS.