Kronikk

Mediehverdag i Etiopia

Publisert: 26.06.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo  

Fordypningsartikkel om mediestruktur i utviklingsland.


Huskelappen

I Etiopia eier regjeringspartiet EPRDF landets to avispresser, 95 % av kringkastingen og 6 av 10 aviser.


Etiopiske medier sensureres regelmessig.


Journalister og redaktører sensurerer seg selv av redsel for represalier.


Mange journalister er fengslet, eller har rømt fra landet.

 

Kristin Skare Orgeret portrettKristin Skare Orgeret 

Mediestemmer

Kristin Skare Orgeret er førsteamanuensis på Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo. Hun har forsket spesielt på medienes rolle i konflikter og demokratiserings-prosesser.

Kristin har bodd i Norge, Frankrike, Elfenbenskysten, Zimbabwe og Sør-Afrika. Hun har jobbet i land som Bangladesh, Etiopia, Indonesia, Irak, Kurdistan, Mozambique, Namibia, Nepal, Pakistan, Sri Lanka, Sør-Sudan og Zambia.

 

Les mer om spennende prosjekter på

bloggen til Kristin Skare Orgeret 

 

Ressurser

Comitee to Protect Journalists 

 

Teddy Afro - Tikur Sew 

 

Til ettertanke

Sensur av populærmusikk skjer også i det vi kaller demokratiske samfunn. Under den første gulfkrigen ble Roberta Flacks Killing me softly bannlyst på britiske BBC.

Etiopisk hverdagssensur

På min første reise til Etiopia for noen år siden var det som om alle taxier og fortausboder spilte den samme sangen. Som om hovedstaden Addis Abeba hadde sitt eget soundtrack. Jeg lærte raskt at det var folkehelten Teddy Afro, eller Tewodros Kassahun, som er hans egentlige navn, som sang.

Teddys Jah Yasteseryal lød alle steder. Skopussere og kafégjester sang med på refrenget, og Teddy ble omtalt som musikeren som hadde brakt det lokale språket amharisk tilbake til etiopisk byungdom. Sangene var fulle av håp om en lys fremtid, stolthet over en rik historie og oppfordring til fred og kjærlighet.

Etiopiske helter som legendariske langdistanseverdensmester Haile Gebreselassie og tidligere keiser Haile Selassie ble hyllet, mens noen av tekstene indirekte kritiserte dårlig lederskap. Derfor var Teddy bannlyst – sangen Yasteseryal kunne spilles verken på radio eller på fjernsyn. Tekstlinjer som "when will the daybreak come" kunne tolkes som et ønske om politisk endring.
    
Min nysgjerrighet vokste, og jeg intervjuet journalister og DJ-er i den nasjonale radioen. De fortalte at det ble hengt opp lister i redaksjonen med navnet på de sangene de ikke kunne spille. Men offisielt var ikke Teddy Afros sanger sensurert, man "spilte dem bare ikke". Selv sensurprosessen var det lagt lokk på. Populærkulturens kraft og makt ble tydelig i et land som fremdeles har et stykke igjen før det kan kalle seg demokratisk.

Statskontrollerte medier

I Etiopia har regjeringspartiet EPRDF 546 av 547 seter i nasjonalforsamlingen. EPRDF eier landets to avispresser og har kontroll over all medieregulering, 95 prosent av kringkastingen og 6 av 10 aviser.

Som det første landet i verden stanset regjeringen all sms-bruk i forbindelse med valget i 2005. Ytringsfriheten har generelt relativt dårlige kår. Statskontrollerte medier er talerør for regimet. Det ble for noen år siden åpnet for privateide aviser. Mange av disse var lite profesjonelle og publiserte en del useriøse sladder i tillegg til rutinemessig kritikk av regjeringens politikk. De mer seriøse sliter i et vanskelig landskap.

Antiterrorlover

Det er neppe en enkel oppgave å styre et fattig jordbruksland som Etiopia med 88 millioner innbyggere, til dels store indre spenninger og utfordrende nabolandsrelasjoner. I 2009 innførte Etiopia strenge antiterrorlover som medførte en direkte innskrenkning av det demokratiske rommet og ytringsfriheten. Det er ulovlig å omtale deler av den politiske opposisjonen, og journalister som overskrider grensen, blir fengslet.

Som et resultat skyter selvsensuren i været. Journalister og redaktører sensurerer seg selv av redsel for represalier. Mest oppmerksomhet utenfor Etiopia har kanskje de to svenske journalistene som tok seg inn i landet ulovlig og ble arrestert i Ogaden, sørøst i landet, fått. De to svenskene ble dømt for terrorisme.

Det er også fem andre etiopiske journalister som sitter i fengsel. Ifølge Comitee to Protect Journalists (www.cpj.org) topper Etiopia listen over land som har tvunget journalister i eksil. 79 har flyktet de siste årene, og aviser som Addis Neger og Awramba Times er nedlagt etter at journalistene deres rømte landet i 2009. Etiopiske nettaviser sensureres regelmessig.

Og Teddy Afro? Han ble selv arrestert angivelig for å ha kjørt ned og drept en fotgjenger i 2008, men slapp ut året etter på grunn av god oppførsel. I april 2012 kom hans nye album Tikur Sew. Det satte nye salgsrekorder allerede den første uken. Det er lite som tyder på at populærkulturen har mistet sin kraft i landet som er noe så uvanlig som et afrikansk land uten kolonihistorie.

 

Relatert innhold