Fagstoff

Mediestruktur i utviklingsland

Publisert: 26.06.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo 

Huskelappen

Land med svak statsstruktur oppfatter ofte frie medier som en trussel.


Det er vanskelig å skape en felles mediestruktur i en stat som omfatter flere etniske grupper.


Mange fattige har ikke tilgang til mediene, og innholdet er ofte rettet mot eliten.


Sosiale medier gir flere mulighet til å ytre seg, men kan også brukes til å overvåkning og kontroll.



Ressurser

Kvinne i Bangladesh med mobiltelefonI 1997 lånte denne kvinnen i Bangladesh penger til mobiltelefon gjennom kvinneprosjektet Grameen Telcom. Nå leier hun den ut til de andre innbyggerne i landsbyen Phatira, noe som har forandret livet i landsbyen. 

Gjennom mobilnettet er det mulig å komme i kontakt med mennesker over hele verden, selv i land med dårlig infrastruktur.

 

kvinner viser hvordan man bruker banktjenesten på mobiltelefonI flere afrikanske land har banktjenester via mobiltelefon gjort kjøp og salg enklere.

 

Hva kan du nå?

my task ikonHva kan du om dette nå?

I Nord-Korea er alle medier underlagt streng sensur. Nyhetsoppleseren på fjernsyn oser av patriotisme når han formidler budskapet fra de nordkoreanske lederne. 

Utviklingsland

Utviklingsland er en sekkebetegnelse for en rekke svært forskjellige land, men det er allikevel mulig å finne en del fellestrekk ved mediesystemene i disse landene. En stor del av det vi kaller utviklingsland, er tidligere koloniland og har overtatt den tidligere kolonimaktens til dels svært kontrollerende medielover.

Land med svake statsstrukturer har en tendens til å mistenkeliggjøre medienes nærvær og å oppfatte frie medier som en trussel. Som et resultat forsøker statsmakten på forskjellig vis å kontrollere medienes uttrykk og oppfordrer ofte til respekt, nasjonsbygging og patriotisme. Mediene ses som et redskap for å hylle de ledende politikere med "solskinnsjournalistikk" der det positive ved politikerne og deres prosjekter hylles, mens uenighet eller kritikk ofte er fraværende. Dette gir lite spillerom for ytringsfrihet og uavhengige, kritiske medier som kan fylle en demokratisk samfunnsrolle.

Utviklingsland er ofte sammensatte land med mange språk, kulturer og etniske grupper. Dette kan gjøre det utfordrende å skape en mediestruktur som tar vare på alles behov hva informasjon og oppmerksomhet angår.

Ikke alle har tilgang til mediene

Medietilgang er ofte en utfordring i utviklingsland. Fattigdom medfører at mange ikke har strøm, tv eller datamaskiner. Vi kan snakke om en informasjonskløft mellom rike og fattige land, men også veldig ofte innenfor et land. En liten elite har medietilgang, mens det store flertallet ikke har det. Aviser er ofte dyre, og i mange utviklingsland er graden av analfabetisme høy.

Tilgjengelighet handler også om tilgang til medieinnhold som er tilpasset den målgruppen man tilhører. I mange utviklingsland har allmennkringkastere en svak posisjon, og markedet domineres av medieeiere som er mest opptatt av å tekkes de rike de kan tjene reklamepenger på. Dermed blir interessene til de mindre velstående oversett. De siste årene har man i stadig større grad fått øynene opp for at det ikke bare er tilgang til informasjon, men også for at retten til å bli representert gjennom mediene, og på den måten hørt, er viktig.

Ny teknologi

Ny teknologi som Internett og mobiltelefoni har revolusjonert kommunikasjons- og mediestrukturen i mange land. Den arabiske våren i Nord-Afrika og Midtøsten viste hvordan Internett har muliggjort informasjonstilgang og skapt utsikter for ytringsfrihet. Opprøret ble også kalt en sosial medierevolusjon – men det er viktig å huske at det fant sted i samspill med tradisjonelle medier og folkebevegelser.

Nye medier kan virke frigjørende, men kan også brukes undertrykkende. Mange digitale nettverk og kritiske nettsteder sensureres av autoritære regimer, som også kan bruke digitale spor til kontroll og overvåkning.

 

Oppgaver

Generelt