Fagstoff

Generalister og spesialister

Publisert: 05.07.2012, Oppdatert: 04.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Rødrev spiser fugleunge.

Det er stor variasjon i hvilke krav arter har til miljøet. Noen arter finnes i en rekke ulike miljøer, mens andre er svært spesifikke i sine krav. Vi snakker om henholdsvis generalister og spesialister. De aller fleste arter er en mellomting mellom en ekstrem generalist og en ekstrem spesialist.

Geitrams i åkerkanten.Geitrams er en generalist fordi den finnes i en rekke ulike miljøer.
Fotograf: Tore Wuttudal
 

HavfrugrasMykt havfruegress er en plante med snevre miljøkrav. Den vokser kun i næringsrike ferskvann nært havet.
Fotograf: Bjørn Rørslett
 

KoalaKoalaen er en spesialist som hovedsakelig lever av eukalyptusblader. Ødeleggelse av eukalyptusskogene øst i Australia truer derfor koalaen.
Fotograf: David Iliff

Generalister

Noen arter trives bra under mange betingelser og kan bruke mange ulike ressurser. Disse artene er ikke så nøye på det. De finnes i en rekke forskjellige habitater og har vide økologiske nisjer. Slike arter kalles generalister og er gjerne vidt utbredte, vanlige arter. En generalist er ikke så sårbar for endringer i miljøet siden den kan klare seg under ulike miljøforhold.

Geitrams er en generalist; den vokser i ur så vel som i veikanter og på hogst- og brannflater og er vanlig over hele landet. Den kan også vokse nokså høyt: over 1500 moh. Når det gjelder dyr, er det ofte dietten som er avgjørende; en generalist har typisk en variert diett. Rødreven er en generalist. Den spiser både insekter og mindre pattedyr i tillegg til døde dyr og til og med bær og avfall.

Tre planter i montasje.Kalktelg er en kalkelskende (kalsifil) plante mens de fleste rododendronarter er kalkskyende (kalsifobe) planter. Disse er spesialister når det gjelder kalkinnholdet i jorda. Greplyng i midten er likegyldig når det gjelder jordas kalkinnhold og kan ses på som en generalist.

Spesialister

Andre arter har svært bestemte krav til miljøet og blir dermed mer begrenset i sin utbredelse. Slike arter kalles spesialister, og de har smale økologiske nisjer. Spesialister er særlig sårbare for endringer i miljøet, men de er samtidig svært konkurransedyktige i det miljøet de er tilpasset.

Dyr som bare spiser én type mat, er spesialister. Planter som bare vokser i kalkholdig jord, eller som bare kan pollineres av ett bestemt insekt, er eksempler på spesialister. Møkkmoser og lemenmoser er også spesialister; de har spesialisert seg på å leve på henholdsvis avføring fra ulike planteetere (ofte elg) og dyrekadavre (ofte lemen).

Stort, gammelt tre.  
Tror du at det bare er en myte at man kan finne skatter i gamle, hule eiker?