Fagstoff

Kåseri og petit

Publisert: 21.05.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

Store norske leksikons definisjon

  • kåseri: lett, under-holdende foredrag
  • petit: kåserende avisartikkel. Betegnelsen skyldes at stoff av mindre høytidelig innhold tidligere oftest ble satt med skriftgraden petit.

Ressurser

Sjangereksempler:

 

Maria Parr:

Salomo, midtnormalen og eg 

 

Linda Eide. Foto.Linda Eide  

Linda Eide og Are Kalvø er kjente kåsører i NRK:

Familien som spela vekk jola   

Are Kalvø kåserer om Grunnloven 

Sitatet

Kåseriet er ein dagsaktuell bagatell, mindre innhaldsrikt enn essayet, og sjeldan kontroversielt.
(Ottar Grepstad)

 

Med samtalen som forbilde

Ordet kåseri kommer av fransk causerie, som betyr lett, ledig samtale. Kåseriet er da også opprinnelig en muntlig sjanger og betegner en dannet, lett samtale om litteratur, filosofi eller kunst.

Den første som brukte ordet kåseri om skriftlige tekster, var den franske kritikeren Charles-Augustin Sainte-Beuve (1804-1869). Kåseriene hans var forfatterportretter med litteraturkommentarer. Etter hvert ble kåseri en sjangerbetegnelse for lette avis- kommentarer om vitenskap og kunst, med et muntlig og samtalende preg.

Kåseri og petit

De trykte kåseriene ble også kalt petiter (fransk for liten), på grunn av skriftstørrelsen som disse tekstene ble satt med. I dag bruker vi fremdeles betegnelsen petit på korte, kåserende tekster i aviser, mens ordet kåseri først og fremst betegner den muntlige varianten, for eksempel i radioen, i revyer og standup-show.

I skolesammenheng kaller vi også skriftlige tekster i denne sjangeren for kåseri. Mer presist burde vi kanskje kalt dem for manus til et kåseri.

Saklig innhold - lekende språk

I et kåseri forholder forfatteren seg til den virkelige verden – emnet er som oftest hverdagslig eller dagsaktuelt. Språket derimot preges av et lekent og utforskende forhold til dette emnet. En kåsør kan leke med ord og uttrykk og alle slags språklige virkemidler.

Humor og ironi

Emnet skal behandles på en lett og humoristisk måte. Derfor blir ironi et viktig virkemiddel, og kåsøren bruker generaliseringer, overdrivelser, underdrivelser og andre virkemidler som har en humoristisk effekt.

Muntlig tone

I tillegg holder kåsøren en lett og muntlig språktone, for eksempel gjennom enkel setningsoppbygning, hverdagslige ord og uttrykk, eller slang.

Personlig og subjektivt

Et annet typisk trekk ved kåseriet er den personlige tonen i teksten. Forfatteren er synlig, han bruker gjerne jeg- eller vi-form, og han henvender seg ofte direkte til mottakeren. Det er også vanlig at kåsøren tydelig viser at han har personlige synspunkter om emnet han tar opp.

Litt mer enn underholdning

En god kåsør har flere formål med teksten sin: Han vil underholde, men også vekke ettertanke, og derfor er både form og innhold viktig. Målet er gjerne å få leseren til å se på virkeligheten med et nytt og skjevt blikk.