Fagstoff

Lokale mønstre i biomangfold

Publisert: 15.05.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Myr

Artsrikdom kan variere mye mellom ulike økosystemer og habitater. Ei næringsfattig myr har lavt antall arter sammenlignet med ei næringsrik myr. En tørr furuskog inneholder færre arter enn en tropisk regnskog. Det biologiske mangfoldet kan variere nokså mye over svært korte avstander.

Undersøkelser av rabb.Rabbe – snøleieundersøkelser. I slike områder er det gradvise endringer i fuktighet og næringstilgang.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen

 

PlantefeltEt granplantefelt: en brå menneskeskapt endring i biomangfold.
Fotograf: Knut G. Bjerva
   

Gradvise og brå endringer i biologisk mangfold

Endringer i det biologiske mangfoldet henger sammen med endringer i miljøfaktorer. Biomangfoldet varierer ofte gradvis fordi miljøfaktorene som påvirker det, også varierer gradvis. Eksempler på slike miljøgradienter kan være fuktighet, næring og saltinnhold.

Andre ganger vises brå overganger med store ulikheter i biomangfold innen et lite område. Det skyldes store forskjeller i miljøfaktorer. Berggrunnen kan variere på denne måten.
Når man beveger seg over berggrunn som er sammensatt av ulike felt, vil man kunne se brå overganger i artsutvalget. Flekker med et høyt innhold av tungmetaller viser en brå nedgang i biomangfold, mens kalkrike flekker kan vise en brå økning i biomangfold i forhold til omgivelsene med annen berggrunn.

Mangfold innen og mellom habitater

Noen habitater er generelt artsrike, mens andre er mer artsfattige. Dette er bestemt av lokale miljøforhold knyttet til berggrunn, vanntilgang, solinnstråling og lignende.

Et større område kan inneholde mange ulike habitater eller være ensartet. Et område med ensartet skog har færre arter i sum enn et variert område med skog av ulik utforming, myrer, bergskrenter og så videre.

Relatert innhold

Fagstoff