Fagstoff

Termokjemisk omforming av biomasse

Publisert: 05.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Vi kaller sluttbehandlingen av biomasse en termokjemisk omforming når de organiske stoffene i biomassen spaltes som følge av en kraftig oppvarming.

Kullmille. Foto. Ved lagt opp i en kullmile før tildekking med jord og forbrenning.   
Kullmille. Foto.Kullmilen er tildekket med jord og klar for forbrenning.   

 

Knottgenerator

 

Pyrolyse

Trekull blir framstilt ved å varme opp tre uten oksygentilførsel. Det er et eksempel på en prosess som kalles pyrolyse (av gresk pyr som betyr "ild", og lysis som betyr "løse") eller tørrdestillasjon. I tillegg til trekull, vanndamp og bioolje (også kalt pyrolyseolje eller tjære) blir det ved pyrolyse dannet en brennbar gassblanding av metan (CH4), propan (C3H8), karbonmonoksid (CO) og dessuten hydrogen (H2). Karbonmonoksid (kullos) er en svært giftig gass.

Biooljen har i lange tider vært et viktig biprodukt ved pyrolyse av tre, men da under navnet tretjære1. Tretjæren har vært brukt til impregnering av treverk helt siden jernalderen, og den brukes fortsatt til det i flere land. Ulempen er at den inneholder en del giftige hydrokarboner (polysykliske aromatiske hydrokarboner).

Gassifisering

Gassifisering er som navnet antyder, en pyrolyseprosess som består i å varme opp biomassen til høy temperatur i den hensikt å framstille mest mulig brennbare gasser. Biogassen som dannes, blir dels brukt til brensel, og dels til framstilling av hydrogen.

Gassifisering til framstilling av hydrogen

Gassifisering av biomasse kan også bli brukt til å framstille hydrogen. Hydrogen og metan er blant de gassene som blir dannet ved en gassifiseringsprosess. For å øke produksjonen av hydrogen blir også metandelen i biogassen omdannet til hydrogen. Det skjer ved hjelp av vanndamp. Dette er den samme reaksjonen som benyttes til kommersiell hydrogenproduksjon fra naturgass. En forenklet reaksjonsligning er

CH4 + 2 H2O → CO2 + 4 H2