Fagstoff

Dataspill og påvirkning

Publisert: 03.05.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediepåvirkning logo   

Huskelappen

Medienes påvirkning er avhengig av hvordan de brukes.

 

Mediene virker sammen med og er knyttet til andre viktige sosiale faktorer.

 

Personlig kommunikasjon har større påvirkningskraft enn massekommunikasjon.

 

Personlige behov styrer måten vi bruker mediene på, og virkningen er derfor forskjellig.

 

Mediene trenger ikke nødvendigvis å være den primære årsaken til bestemte problemer

 

Ekstrem mediebruk kan være et symptom og ikke en årsak.

 

Ressurser

Hanne Skartveit, politisk redaktør i VGHanne Skartveit, redaktør i VG 

Har Anders Behring Breivik gått så langt inn i dataspillenes verden at han til slutt trodde det var dette som var livet?

 

Les Hanne Skartveits kommentar i VG:

Er dette ekte spillegalskap? 

 

Utøya-pappa anmelder dataspill  

 

Sven Egil OmdalSven Egil Omdal

Sven Egil Omdal:

Spillene har skylden? 

 

Intervju med Faltin Karlsen 

 

Til fordypning

Gutt spiller dataspill  

Medietilsynet

Problemskapende bruk av dataspill 

 

Scene fra dataspillet Call of Duty: Modern Warfare 3.Scene fra dataspillet Call of Duty: Modern Warfare 3.

Spill og virkelighet

I rettssaken etter 22. juli kom det fram at Anders Behring Breivik brukte dataspillet Modern Warfare til å øve seg på å skyte og drepe mennesker. Er det slik at dataspill ikke bare inspirerer til, men også er årsaken til slike uforklarlige handlinger som de vi var vitne til 22. juli?

I en kommentar i VG stiller Hanne Skartveit spørsmålet om krigerske dataspill har trukket en gal mann inn i en verden der han ikke lenger har klart å skille mellom spill og virkelighet.

Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, skriver et tilsvar på sin blogg den 23. april. Der påpeker han at forskning viser at det ikke er en sammenheng mellom vold i spill og vold i samfunnet. Og dermed er debatten i gang igjen.

Dataspill blant barn og unge

I april 2011 kom rapporten Problemskapende bruk av dataspill. Tall fra denne rapporten viser at dataspill er en naturlig del av mediehverdagen vår, spesielt blant barn og unge. Spilling er underholdende og kan bidra positivt til sosiale ferdigheter og opplevelse av mestring. Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale medier 2010 viser at 9 av 10 unge mellom 9 og 16 år spiller dataspill, og nesten halvparten i alderen 9–16 år spiller mer enn tre timer i uken. Undersøkelsen viser også forskjell på tidsbruk mellom jenter og gutter.

Hva sier spillforskeren?

En av de fremste forskerne på området er Faltin Karlsen, førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Han har bidratt til å nyansere samfunnsdebatten om barn og unges bruk av dataspill. Som svar på spørsmål fra Desk.no om en kan avfeie at dataspill har hatt noen betydning for terrorangrepene 22. juli, sier Faltin Karlsen følgende:

“Alle medier gir folk erfaringer og opplevelser. Dataspill skiller seg ikke fra andre medier i det henseende. Erfaringer fra spill er også en erfaring. Men forskning viser at folk ofte fortolker medier svært forskjellig. Hva slags hensikt en person har for å lese en bok, høre på musikk eller spille et spill, kan være vesentlig for å forstå hvordan mediet fortolkes. Dataspill er ikke drapssimulatorer som lærer ellers fredelige folk å ta liv, som noen synes å tro. Man vet på den annen side at voldelige personer ofte tiltrekkes av voldelig medieinnhold i filmer og spill nettopp fordi det tematiserer noe de har interesse av i utgangspunktet.”

Videre viser han til en svensk studie der det ikke finnes noen klare indikasjoner på sammenheng mellom medievold og faktisk vold. Men studien fant støtte for hypotesen om at aggressive personer ofte oppsøker medier med voldelig innhold. Det klareste funnet var at bakenforliggende faktorer av psykososial karakter og familieforhold påvirker både aggresjon og preferanser for dataspillvold.

Psykolog Atle Dyregrov er uenig med Faltin Karlsen. Les hva han mener:

 

Hva sier psykologen?

Psykolog Atle Dyregrov er uenig med Faltin Karlsen. Han tviler på at en medieforsker er kompetent på dette området.

Å ikke se denne sammenhengen er som å avfeie studier mellom røyking og kreft og ingen ved sine fulle fem kan se bort fra all forskningen som påviser at det er en sammenheng mellom barn som ser vold på video og opplever dette i dataspill, og deres voldelige tendenser ellers. De som spiller voldelige dataspill har større sjanse for å utvise aggressiv adferd og tanker,” sier Dyregrov til Computerworld.

Hvis ikke mediene påvirket oss, hvorfor i all verden brukes det da så store summer på reklame i de samme mediene, spør Dyregrov?

skjul

 

Hvordan påvirker mediene oss?

Diskusjonen om vold i mediene er ikke ny. En lignende diskusjon gikk allerede på 1920-tallet da tegneseriene dukket opp. Det er forsket mye på sammenhengen mellom vold og mediebruk de siste 50 årene. Medieutviklingen har vært enorm i dette tidsrommet, og mediebruken har blitt en naturlig del av hverdagen vår. Mye av vår kunnskap og mange av våre opplevelser stammer fra mediene.

Beate Johansen fra Høgskolen i Østfold har skrevet en grunnleggende fagartikkel om hvordan mediene påvirker oss. Forskningen har gått i ulike faser. Johansen konkluderer med at det er vanskelig å påvise påvirkning, og det råder uenighet om hvilken betydning mediene egentlig har. En av grunnene er at mediene opptrer i samspill med andre elementer i samfunnet. Egne opplevelser og holdninger i nærmiljøet spiller også inn.

Relatert innhold

Generelt