Kronikk

Kampen om sannheten

Publisert: 25.04.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediepåvirkning logo   

Huskelappen

Mange oppfatter oppslagsverk som objektive medietekster.

 

Personer på ytterste høyre- og venstrefløy kjemper om å publisere sin versjon av virkeligheten på Wikipedia.

 

Ressurser

redigering i WikipediaWikipedias grunnlegger Jimmy Wales besøkte Oslo 23. april i forbindelse med arrangementet Wikipedia Academy. Her saman med konserndirektør Kristin Skogen Lund, kronprins Håkon og bistandsminister Heikki Holmås. De ser på hvordan Olav Smestad og Margrethe Gleditch redigerer en artikkel i Wikipedia.   

Store norske leksikonHvor objektiv er Store norske leksikons artikkel om Osama bin Laden? 

Store norske leksikon omtaler Osama bin Laden som terrorist. Hans tilhengere mente han kjempet for rettferdighet.

 

Leksikon har lang historie som politisk våpen 

 

PSTs kontorer  

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som har som hensikt å avdekke terrorvirksomhet.

 

Direktivet krever at informasjon om hvor og når den enkelte bruker telefon, sender e-post og søker på Internett skal lagres i seks måneder.

 

Datatilsynet advarer mot PST-forslag 

 

tekst som viser ordet sannhet  

Hvem eier sannheten?

Er Wikipedia en slagmark der høyreekstremister og kulturmarxister kjemper om å definere hva som er sannheten om samfunnet vårt? Det hevdet Behring Breivik i sitt manifest. Etter 22. juli ble alle artikler om denne hendelsen stengt for vanlig redigering i den norske utgaven av Wikipedia, men debattsidene er fremdeles åpne for alle.

Da Wikipedias grunnlegger, Jimmy Wales, besøkt Norge våren 2012 uttalte han til Dagsrevyen at den beste måten å bekjempe ekstremisme på, er å dokumentere hva som blir skrevet, og imøtegå den informasjonen og de synspunktene som blir lagt ut på nettet.

Jarle Vines, leder for Wikipedia Norge, oppfordrer fagpersoner ved landets universiteter og høgskoler og andre intellektuelle om å delta i en nasjonal dugnad for å sikre kvaliteten i det digitale oppslagsverket.

Flere må ta ansvar og bli med og patruljere, sier han til NRK Rogaland.

Kan vi stole på Wikipedia?

Wikipedia er i dag det oppslagsverket som er mest brukt blant norske elever og lærere. Wikipedia er basert på artikler skrevet av personer fra hele verden. Kvalitetssikringen skjer hovedsakelig ved at tekstene korrigeres og videreutvikles av brukerne selv, men Wikipedia har også egne moderatorer som følger temaområder som er spesielt utsatt for propagandavirksomhet og sabotasje.

Nettstedet Fri fagbevegelse hevder at 105 brukerkontoer i Wikipedia ble stengt høsten 2009 fordi en koordinert brukergruppe brukte felles styrke til å manipulere Wikipedia. Nettverket ble kalt Tinpac, og retningen var ensidig mot det ekstreme høyre. Tinpac-nettverket var viktige bidragsytere som redigerte for eksempel artikler om islam, islamisme, terrorisme, krig og ytterliggående partier i Europa.

Oppslagsverk og objektivitet

Oppslagsverk er ansett som en objektiv tekstsjanger. En objektiv medietekst er basert på fakta, og ikke preget av forfatterens personlige synspunkter på en sak. Det er likevel ikke slik at artikler i alle andre oppslagsverk enn Wikipedia er fullstendig objektive. Det er vanskelig å tenke seg at en tekst ikke på en eller annen måte er preget av forfatterens måte å oppleve verden på. Enkelte hevder derfor at objektivitet først oppstås når flere stemmer kommer til orde samtidig i en tekst.

PST vil registrere IP-adresser

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at hatefulle innlegg og trusler som legges ut på debattsider på nettet, bør omfattes av datalagringsdirektivet. Det betyr at eiere av slike nettsteder vil få plikt til å registrere og oppbevare brukernes IP-adresse. EUs datalagringsdirektiv var svært omstridt før Norge sluttet seg til det i 2011. Mange mener at en slik overvåking krenker enkeltmenneskets frihet.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er lite begeistret for PSTs forslag.

Det berører både kildevernet og retten til å redigere mediene som man vil innenfor norsk lov. Dessuten er det et sentralt poeng for journalister at man må være uavhengige overfor statsmakten. Det må også folk være trygge på, sier Kokkvold til Aftenposten.

Oppgaver

Fagstoff