Fagstoff

Dokudrama

Publisert: 25.04.2012, Oppdatert: 25.02.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

Dokudrama er en kortversjon av begrepet dramadokumentar.

 

Et dokudrama er en fiktiv historie basert på virkelige hendelser.

 

Ressurser

Der Untergang (2004) Official Trailer  

 

Dokudrama i filmhistorien:

Robert Flaherty om eskimoenes liv i Nanook Of The North (1926) 

 

Basil Wright og Harry Watts bruk av et konstruert posttog i Night Mail (1936) 

 

Orson Welles' hørespill The War of the Worlds er et eksempel på effekten av en fiktiv fortelling som framstår som en øyenvitneskildring.

 

Kurer, Nrk P2, om dette hørespillet.  

 

Se klipp fra Arne Skouens film Ni liv (1957):

 

  

 

Life after people 

Bruno Ganz som Hitler i filmen Der Untergang (2004)Bruno Ganz som Hitler i filmen Der Untergang (2004)

 

Hva er et dokudrama?

Begrepet dokudrama er en kortform for dramadokumentar. I et dokudrama bruker filmskaperen en dokumentarisk stil for å formidle et fiktivt innhold. Hendelsene gjenskapes i en dramatisert form ved å bruke en fortellende stil i stedet for en beskrivende stil.

Tydeligst ser vi dette når en skuespiller brukes for å framstille en historisk person, for eksempel Bruno Ganz som spilte Adolf Hitler i filmen Der Untergang. Ofte blandes flere sjangere i en og samme film. Noen deler av en film er da rent dokumentariske, mens andre er iscenesatt, eller illustrert ved hjelp av figurer og animasjoner.

Fakta eller fantasi?

Dramadokumentaren har alltid vært en mye brukt sjanger, både på film og fjernsyn. Til en viss grad bidrar dokudramaet til å viske ut grensene mellom fakta og fiksjon. En kritikk mot dokudrama er derfor at de faktiske forhold ofres til fordel for dramatiske virkemidler.

De som forsvarer dokudramaet, mener gjerne at en dramatisering ikke utelukker en sannferdig dokumentasjon. En vanlig dokumentarfilm er også kun en måte å framstille virkeligheten på. Film kan aldri være fullstendig objektiv. Den vil alltid være påvirket av filmskaperens meninger og preferanser.

Fiksjon i dokumentarform

Skuespilleren og filmskaperen Orson Welles skapte i sin tid panikk da han i 1938 framførte H.G. Wells' roman War of the Worlds som hørespill på radio. Welles benyttet en fortellerform som fikk amerikanere til å tro at marsmenn hadde invadert New Jersey.

Et kjent norsk eksempel er Ni liv, den norske filmatiseringen av Jan Baalsruds opplevelser under krigen, der Jack Fjeldstad spiller Baalsrud. Denne filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film i 1957. Den regnes ikke som en dokumentarfilm, men er en iscenesettelse av hendelser som har funnet sted.

I dag gjør ulike former for datagenerert animasjon det mulig å skape audiovisuelle representasjoner av fiktive hendelser, både i fortid og framtid. TV-serien Life After People er ikke dokumentaristisk i tradisjonell forstand, siden den forteller om noe som kan komme til å hende. Men serien bruker mange av dokumentarfilmens virkemidler. Slike fortellinger om framtiden har en klar parallell til en annen sjanger, nemlig science fiction.