Kronikk

Tempelridderens totale nederlag

Publisert: 11.04.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil Omdal

 

 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad. Mange kjenner han fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

For øyeblikket er Sven Egil Omdal korrespondent i Brussel.

 

Bare ved å la Anders Behring Breivik få viljen sin, kan rettsstaten beseire ham. Derfor kommer alle store medier i løpet av de neste ukene til å gjøre akkurat som han ønsker og har planlagt.

Av Sven Egil Omdal

Anders Behring Breivik har selv skrevet at terroren og massakren bare var et middel, et markedsføringsgrep for å få verden til å lytte til det han hadde å si. Han ville bare drepe mange nok til at manifestet ble lest over hele verden. Det siste han gjorde før han satte seg i bombebilen og kjørte mot Oslo sentrum, var å sende ut det 1500 sider lange dokumentet hvor han redegjør for sitt verdenssyn og begrunner udåden.

Helt siden de første, uvirkelige morgentimene den 23. juli i fjor har redaksjonene strevd med et voldsomt dilemma. Skal de følge terroristens plan og sørge for at hans tanker og ideer blir spredt til flest mulig, eller skal de undertrykke innholdet i manifestet? Selv skrev jeg tidlig at den verste straffen vi kan utmåle, er å ta fra Anders Behring Breivik ytringsfriheten. Livsvarig fengsel er han forberedt på, i den grad hans sinn er i stand til å forstå slikt, men total undertrykkelse av hans meninger ville innebære at hans forskrudde logikk kollapset.

Forslaget lot seg ikke gjennomføre, og det skal vi være takknemlige for. Hvis vi hadde berøvet ham ytringsfriheten, hvis vi hadde underslått manifestet og alt hva det inneholder av hat og politisk forvirring, ville vi samtidig gitt ham en annen og viktigere seier. I stedet skjer det motsatte: Domstolen gir ham en hel uke til å redegjøre for sine motiver, og mediene gjengir hvert ord.

Lars Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Ondskapens filosofi, har lest hele manifestet. Til Dagbladet sa han allerede en uke etter terrorkvelden, at ”det er en merkelig tekst å lese, fordi det er så utrolig tomt. Det er ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig.” Svendsen slet med det samme problemet som pressen: Samtidig som han mente at manifestet bør glemmes så fort som mulig, sier han til Dagbladet at ”det er en farlig tekst” som bør plukkes fra hverandre.

Vi kan ikke gjøre begge deler, derfor valgte vi den riktige strategien. Rettsstatens regler tillater ikke glemsel. Sakens fakta skal fram i lyset. Derfor kan heller ikke mediene velge fortielse, men må gjengi det Anders Behring Breivik sier. Ifølge hans forsvarere gleder han seg til å få sitt ønske oppfylt. Når han reiser seg for å snakke, vil hele verden lytte. Han har seiret.

Samtidig har han tapt. Det samfunnet han forsøkte å sprenge og skyte i filler, motsto angrepet. Systemet er intakt. Til dette systemet hører et åpent rettsvesen og en fri presse. Innenfor de grenser dommeren setter, vil Anders Behring Breivik få forklare seg uten motforestillinger. På pressebenken vil alt han sier, bli formidlet umiddelbart via nyhetslogger, i radio og fjernsyn, og som stenografiske referater i avisene.

I neste omgang vil det bli opp til oss alle, til offentligheten, til dem han hater, å plukke teksten fra hverandre, å påpeke tomheten og kortslutningene, og avdekke hatet og frykten. Det er en risikabel strategi. Noen vil være enig i noe av det han sier, for enkelte vil teksten og forklaringen gi mening. Noen vil skrive provoserende kommentarer i nettavisenes debatt-tråder.

Men dette er ikke hans seier, det er dette som er Anders Behring Breiviks totale nederlag. Slik fungerer et samfunn som ikke er styrt av tempelriddere, men av de idealene han forsøkte å drepe i regjeringskvartalet og på Utøya.

Relatert innhold

Generelt