Fagstoff

Rettsjournalistikk

Publisert: 11.04.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt  

Huskelappen

En gjennomtenkt mediestrategi er et viktig våpen for terrorister.

 

Attentater og massedrap er godt nyhetsstoff.

 

Mange kriminalsaker forhåndsprosederes i mediene før rettssaken kommer opp.

 

En journalist skal ikke la seg bruke av spesielle interessegrupper.

 

En journalist må ta hensyn både til ofre, pårørende, tiltalte og allmennhetens behov for informasjon.

 

 

Ressurser

Debatt i NRK om medienes håndtering av Breivik-saken:

Presseoppslag i Breivik-saken  

 

Medieviter Svein BruråsMedieviter Svein Brurås 

Medieviter Svein Brurås ved Høgskolen i Volda har forsket spesielt på presseetikk. Les hans artikkel om

The Violent Hero Model 

 

Flere aviser har intervjuet ofrene for Breiviks utgjerninger. Men slik medieomtale kan også bli en belastning.

 

Emma Martinovic forteller her om hvordan hun ble drapstruet på Facebook etter et slikt medieoppslag:

 

 

 

Debatt om bistandsadvokat Klomsæts medielekkasje:

Klomsæt ingen varsler og Aftenposten ingen statsmakt 

 

 

Vær Varsom-plakaten 

 

 

 

 

 

Medienes dilemma

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik har 77 liv på samvittigheten. Han oppgir selv at et viktig motiv for handlingen var å få medienes oppmerksomhet rettet mot seg og det budskapet han vil formidle. Dette ønsket deler Behring Breivik med terrorister over hele verden.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund hevder at det er i strid med all anstendighet å gi Behring Breivik denne talerstolen. Han mener også at pressen har et ansvar for å ivareta ofrene og de pårørende. Mange av disse har gitt uttrykk for at det er en påkjenning daglig å bli konfrontert med bilder av drapsmannen på avisenes forsider og på TV-skjermen.

Tidligere redaktør i Dagbladet Lars Helle er uenig i dette. Han mener det er uprofesjonelt av journalister å ikke behandle denne saken på samme måte som andre viktige hendelser. Når mediene sensurer seg selv, er det en trussel mot ytringsfrihet og fri flyt av informasjon i et samfunn.

Terrorister i TV-ruta

Breivik-saken er ikke unik. For kort tid tilbake brukte en straffedømt mulla Krekar et halsende pressekorps som mikrofonstativ for dårlig skjulte oppfordringer til terrorhandlinger på norsk jord. Mediedekningen av Al Qaidas terrorhandlinger er et av organisasjonens viktigste våpen. Skoleskytingene i Finland og på Columbine High i USA ble ledsaget av YouTube-videoer som drapsmennene spredte over hele verden før de tok sine egne liv.

Det som kjennetegner slike saker, er altså at gjerningspersonene har en bevisst og nøye planlagt mediestrategi. Dramatiske og spektakulære hendelser er alltid godt stoff for mediene. Som flere andre terrorister hadde også Behring Breivik på forhånd sørget for å forsyne pressen med informasjon og bilder via Internett. I en hektisk arbeidssituasjon på desken er det lett å ty til slikt materiale, noe også norske medier gjorde de første timene etter hendelsen.

Prosedyre i mediene

Rettsjournalistikk har alltid vært en viktig del av pressens oppgave i samfunnet. Mediene skal overvåke domstolene, på samme måte som de overvåker Storting og regjering. Det er likevel kritiske røster som hevder at mediene ikke lenger bare er en vaktbikkje, men også en aktør i straffesaker.

Breivik-saken er et godt eksempel på hvordan straffesaker i dag prosederes i mediene før rettssaken starter. Både påtalemakt, forsvarere, bistandsadvokater og sakkyndige har aktivt brukt pressen til å skape forståelse og sympati for sine interesser før saken kom opp i tingretten. Noen har til og med bevisst lekket fortrolig informasjon til mediene.

Pressens integritet og ansvar

Vær Varsom-plakaten pålegger pressen å verne om ytringsfriheten. En journalist skal ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Men plakaten sier også noe om kriminaljournalistikk og journalistens integritet og ansvar:

2.2 Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Yrkesrelevant

Relatert innhold