Fagstoff

Religion og kultur

Publisert: 08.06.2010, Oppdatert: 24.06.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barnedåp

Religion er en viktig del av kulturen vår. Dette ser vi fort når vi begynner å studere høytidsdager, matvaner, kunst og lovverk, for å nevne noe.

Ungdommer snakker av og til om å være ”reliøs”. Da ser det ut til å bety at noen har et mer spesielt forhold til kristendommen eller en annen religion. Hvis de ikke er ”reliøse”, er det lett å tenke at religion ikke betyr så mye for dem.

Undersøker vi litt nærmere, vil vi finne at religion er en viktig del av kulturen. Det er vanskelig å finne et folkeslag som ikke har en eller annen form for tro eller noe utenfor seg selv som de forholder seg til gjennom livet. Ikke alle mennesker i samme samfunn vil nødvendigvis være troende, men vil likevel bruke de religiøse tankene som rettesnor for livet.

Tanker om rett og galt kommer ofte fra religionen. For eksempel har kristendommen de ti bud, og islam har sharia.

I Norge er hele lovverket bygget på kristen tradisjon helt fra 1000-tallet. Her er det kristendommens oppfatning av hva som er rett og galt, som påvirker utformingen av lovene. Blant annet er det en grunntanke at alle mennesker er like mye verd.

Høytider og ukedager er ofte bestemt av religionen i landet. Dermed styrer den når folk har fritid og fester.

En viktig del av fest er mat og drikke. I mange religioner er det forbud mot å spise en del mat, men i forbindelse med religiøse høytider er det festmåltider. Dette er ført videre når vi skal feire noe. Når nordmenn setter seg til å spise på julaften, er det et festmåltid i en lang kristen tradisjon til minne om Jesu fødsel. I norrøn tid var det en midtvintersfest med mye mat og drikke til ære for de norrøne gudene.

Religiøse tanker har gjennom alle tider inspirert kunstnere. Mange kjente malerier, skulpturer, litteratur og byggverk er skapt av mennesker som ønsker å si noe om sin religiøse overbevisning.

Seremonier er viktig for mange mennesker. Det kan også kalles riter. De fleste religioner har det vi kaller overgangsriter. Det vil si at de har riter ved fødsel, overgang til voksen, familiestifting og ved død. Også mennesker som ikke tror på noe utenom seg selv eller noe overnaturlig, har slike markeringer. De bruker gjerne de samme ritene, men legger noe annet i innholdet.

Alt det som er nevnt ovenfor, viser at religionen utgjør en stor del av kulturen i et land. Som oftest betyr dette positive opplevelser for folk, men vi har også eksempler på at religionen kan stoppe utfoldelsen av liv og glede, og det er mange eksempler på at religionen blir brukt til å skaffe seg makt over andre. Det kan skje ved at statsledere påberoper seg guddommelig utnevnelse i sin maktposisjon, som for eksempel de gamle eneveldige kongene i Norden som påberopte seg at deres posisjon var gitt fra Gud, eller som vi ser i Iran, der statslederen styrer etter tolkninger av islamske lover. Mer lokalt kan det være at religiøse ledere utnytter sine lederposisjoner til å skaffe seg makt over andre mennesker og bestemmer både hva de skal tenke, og hva de skal gjøre.

Oppgaver