Kosmetiske produkter
Hver dag bruker vi kosmetiske produkter. Vet vi hva vi utsetter kroppen for? Hvilke stoffer kan vi finne i kosmetikk, hvilke regler gjelder, og er det noen bivirkninger som kan komme fra bruken av kosmetikk?
Ansiktsmaling.Opphavsmann: Pratheepps
Emulgatoren finfordeler fettet til små fettdråper i vannet (miceller).Opphavsmann: SuperManu
Bivoks er mye brukt i kosmetiske produkter.Opphavsmann: Robert Engelhardt
Hvit vaselin er et rimelig råstoff i kosmetikken.Opphavsmann: Kiyok
Kosmetikk kommer av gresk kosmetike, som kan forklares som "kunsten eller teknikken å pynte seg". Begrepet brukes som et samlebegrep for ulike produkter som brukes for å endre, utheve, forsterke, maskere eller ta vare på kroppens utseende, eller dufter. Sminke ble faktisk først laget for menn.
Innholdet i kosmetiske produkter
Kosmetikk inkluderer ulike hudpleiemidler (kremer, lotioner, pulver, pudder eller geleer), parfymer, deodoranter, leppestifter, øyemaskara, neglelakk, hårprodukter for farging og styling, ulike typer såpe, sjampoer, badesalter, badeoljer, boblebad og så videre.
Noen av de vanligste bestanddelene vi finner i kosmetikk, er emulgator, voks, vaselin, olje, konserveringsmiddel, pH-regulerende middel og fortykningsmiddel.
Konserveringsmidler
Konserveringsmiddel er stoffer som forlenger produktets holdbarhet ved å hindre at det ødelegges av mikroorganismer som bakterier, mugg og gjær.
Fortykningsmiddel
Fortykningsmiddel er stoffer som tilsettes for å gjøre produktet mer tyktflytende.
Emulgator
En emulgator, også kalt et tensid, er et stoff som brukes for å lage emulsjoner. Emulgatorer blir brukt som hjelpestoffer, slik at to ikke blandbare stoffer, for eksempel olje i vann, kan omdannes til en emulsjon. I emulsjonen er oljen finfordelt i vannet.
Oljer, vaselin og voks
Oljer, vaselin og voks hjelper til med å beskytte huden og holde den myk og smidig. Oljer med god lukt brukes i parfymer (eteriske oljer). De er også med på å gjøre de kosmetiske produktene passe harde eller myke til bruk.
Voks
Voks kan være mineralsk (parafinvoks), animalsk (hvalrav, bivoks) eller vegetabilsk (palmeoljevoks). De er estere av lengre fettsyrer med en langkjedet basisk alkohol (ikke glyserol). Voks er vanligvis hardere enn fett. Ofte benyttes vannløselig voks til framstilling av kosmetikk.
Vaselin
Vaselin lages av råolje. Den er ikke løselig i vann, den tar ikke opp vann og kan heller ikke vaskes bort med vann. Den er tungt oppløselig i alkohol, men løser seg lett i planteoljer. Siden vaselin ikke inneholder noen fettsyrer, er det kjemisk sett ikke et fettstoff. Mangelen på fettsyrer gjør at vaselin ikke kan ta opp oksygen fra luften og derfor heller ikke harskne. I kosmetikk benyttes bare renset vaselin, som er hvit eller gul av farge, og da stoffet i utgangspunktet ikke inneholder noen form for vitaminer, blir det ofte tilsatt vitaminer. Brukt i hudpleiemidler har vaselinen følgende fordeler: Den er billig, holdbar og nøytral. Stoffet tas ikke opp av huden, men legger seg som et beskyttende lag utenpå.
Oljer
Jojobaolje blir utvunnet av frøene fra visse ørkenbusker. I kosmetikk-industrien blir den brukt som erstatning for olje fra spermhvalen. Kokosolje utvinnes av det tørkede kjøttet fra kokosnøtten. Kokosolje brukes i såpe, kosmetikk, toalettpreparater og annet. Palmeolje utvinnes av kjøttet fra oljepalmen. Palmeolje blir brukt i såpefabrikasjon og i kosmetikk- og toalettpreparater. Lanolin utvinnes ved rensing av ullfett og har en salveaktig konsistens. Vannholdig lanolin brukes overveiende til framstilling av salver og kosmetikk. Flyktige vegetabilske oljer brukes som råstoff i parfymeindustrien. Eksempler er sitron-, kamfer-, lavendel-, rose- og peppermynteolje. skjul
Anbefal
