Fagstoff

Kony 2012

Publisert: 14.03.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt  

Huskelappen

I det representative demokratiet utøves makten av politikere valgt av folket.

 

I aksjonsdemokratiet blir folkemassene mobilisert til kamp for enkeltsaker.

 

Sosiale medier er et effektivt redskap for dem som ønsker å kjempe for slike saker.

 

 

 

Ressurser

Foredrag av Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT:

Kan sosiale medier redde verden? (powerpoint)

 

 

Kony 2012

afrikansk barn tenner lysTusenvis av ugandiske barn er ofre for Joseph Kony og geriljabevegelsen Herrens motstandsarmé. 

 

Jens BarlandJournalist og medieviter Jens Barland 

Medieviter Jens Barland, UIO, i Kulturnytt, NRK P2 09.03 2012 om Kony-aksjonen 

 

Stavanger Aftenblad:

Barnesoldatvideo er blitt en hit på YouTube 

 

 

 

Den britiske avisen The Guardian har en egen tjeneste for kildekritikk:
Kony 2012: what's the real story? 

 

NRK.no om kommunikasjonsstrategi:

Slik ble "KONY 2012" sett av 55 millioner 

 

 

 

Hvordan fange en krigsforbryter?

6. mars 2012 publiserte en organisasjon som kaller seg The Invisible Children en video på YouTube som viser hvordan Joseph Kony, leder for geriljabevegelsen Herrens motstandsarmé (LRA), i årevis terroriserte 30 000 barn i Uganda. Kony er ettersøkt for krigsforbrytelser av Den internasjonale strafferettsdomstolen, men er foreløpig ikke tatt til fange.

Organisasjonen The Invisible Children begynte som en grasrotbevegelse, men har i dag over hundre ansatte. Ved hjelp av en omfattende aksjon i sosiale medier ønsker initiativtakeren Jason Russel å mobilisere massene, slik at Kony blir tatt til fange og stilt for retten innen utgangen av 2012.

Kjente artister som Rihanna støtter aksjonen. I løpet av tre dager lastet over 100 millioner mennesker over hele verden ned videoen. På Twitter og Facebook blir folk oppfordret til å henge opp plakater på eget hjemsted natt til 21. april, og til å donere penger til organisasjonen. 

Sterke virkemidler

Ifølge kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal spiller Kony 2012-aksjonen på velkjente virkemidler: Den knytter seg nær opp til populærkulturen, den personifiserer budskapet, og den benytter velkjente propagandaknep. Men dette er neppe hovedårsaken til at vi lar oss rive med. Historien om barnesoldatene i Herrens motstandsarmé er en de mest groteske hendelsene i vår samtid.

Mange hevder at Kony 2012 er ren propaganda, og at informasjonen er ensidig. Organisasjonen The Invisible Children støtter den sittende regjeringen i Uganda, som selv beskyldes for drap på uskyldige mennesker. Noen mener budskapet er kulturimperialistisk. Nok en gang er det ”den hvite mann” som må på banen for å redde lidende mennesker i Afrika. En slik holdning kan åpne for amerikansk militær intervenering.

Den femte statsmakt?

Mens de redaksjonelle mediene tidligere var alene om rollen som vaktbikkjer og "den fjerde statsmakt”, opplever vi nå at folket selv bruker sosiale medier for å endre forhold i samfunnet. Informasjon spres som ild i tørt gress via Twitter, massene mobiliseres på YouTube, og mektige aksjonsgrupper oppstår over natten på Facebook, gjerne fulgt av demonstrasjoner som dekkes av de etablerte mediene.

Forsker Petter Brandtzæg sier til Kulturnytt i NRK P2 at vi her ser starten på en ny form for demokrati, aksjonsdemokratiet, der engasjementet er koblet til bestemte saker eller prosjekter. Ikke uventet appellerer aksjonsdemokratiet sterkest til unge mennesker. Det er mer uforpliktende enn vanlig politisk virksomhet. Det er sentrert rundt enkeltsaker, og ofte basert vel så mye på følelser som på argumenter. Virkemidlene i aksjonsdemokratiet er ofte sterke og "action"-pregede. Ungdom lever store deler av livet sitt på nett. Derfor er det naturlig for dem å bruke sosiale medier som aksjonskanal.

I Norge har vi sett dette demonstrert i mobiliseringen til støtte for at Maria Amelie skulle få bli i Norge. Internasjonalt spiller sosiale medier en viktig rolle i det som omtales som ”Den arabiske våren”. Unge mennesker i den arabiske verden gjør nå opprør mot egne myndigheter og krever omfattende reformer. Et annet eksempel er WikiLeaks som under Julian Assanges ledelse forsøkte å endre maktstrukturene i verdenspolitikken ved å lekke hemmeligstemplet informasjon.

Aksjonsmakt kan misbrukes

De sosiale mediene er ikke underlagt redaksjonell kontroll. Det gir mennesker som lever i et diktatur, mulighet til å ytre seg. Men samtidig er det en arena der personer som ønsker å spre propaganda og mobilisere massene til angrep på andre folkegrupper, har fritt spillerom. I noen sammenhenger kan sosiale medier framstå som en offentlig gapestokk der de som henges ut, ikke har noen mulighet til å forsvare seg.

Både i USA og Europa er det krefter som nå tar til orde for at myndighetene bør ta kontroll over nettet, slik at det ikke brukes til bevisst feilinformasjon eller til angrep på enkeltpersoner og myndigheter. Forslagene er møtt med kraftige protester. Mange hevder at vi trenger frie og uavhengige sosiale medier som vaktbikkjer på lik linje med de etablerte mediene.