Fagstoff

Oppdrag og nyttelaster

Publisert: 14.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
BGAN

Her er en kort oversikt over de viktigste anvendelsesområdene for satellitter i jordbane, nyttesatellitter eller "application satellites". Disse områdene blir behandlet mer detaljert senere. Det foregår også en stadig utvikling av nye anvendelser innenfor alle de områdene som er nevnt her. Dette gjelder ikke minst innsamling av data og overvåkning av jordkloden, både for registrering av den øyeblikkelige tilstanden og for bestemmelese av langtidsutvikling.

Kommunikasjon og kringkasting via satellitt

Echo-passiv reflektor.foto.Echo- passiv reflektor
Opphavsmann: NASA
 

 

Jordstasjon i Pleumeur Bodot. Foto.Jordstasjon i Pleumeur Bodot 

 

Intelsatelitt. Foto.Intelsat 1
Opphavsmann: Public domain
 

 

 

Værkart fra satellitt. foto.Meteosat
Opphavsmann: ESA, EUMETSAT
 

 

 

 

Jordkloden. Illustrasjon.GEO
Opphavsmann: NASA
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GPS-konstellasjonenGPS konstellasjon

 

 

 

 

 

 

bilde tatt av Hubble-teleskopet.foto.Bilde tatt av Hubble-teleskopet
Opphavsmann: NASA
 

 

 

 

 

 

 

lys.foto.Stearinlys på jorda og i vektløs tilstand. 

Ionosfæren som ble brukt ved kortbølgekommunikasjon over lange avstander, hadde sterke begrensninger, ikke minst når det gjaldt båndbredde og pålitelighet. I 1960 ble det gjort forsøk med å bruke en ballong, Echo, som passiv reflektor i bane rundt jorda. Oppblåst i rommet hadde den en diameter på vel 30 meter, men som ”kommunikasjonssatellitt” var den lite effektiv. Den gikk i lav bane og var samtidig synlig av sender og mottaker bare et kort tidsrom.

En milepel i utvikling av satellittkommunikasjon var da Telstar-satellitten i juli 1962 gjorde det mulig å overføre TV-signaler i sanntid mellom Europa og Amerika. Denne satellitten gikk i en bane med en omløpstid på 2 1/2 time, og den var samtidig synlig i 20 minutter fra de to kontinentene. Satellitten hadde lav sendeeffekt, 14 watt, og antenner med liten direktivitet. For å kompensere for dette måtte antennene i jordstasjonene være store. Stasjonen i Pleumeur Bodot i Bretagne, Frankrike, var 60 meter høy og veide 340 tonn.

Den første kommersielle kommunikasjonssatellitten var Early Bird (Intelsat I) med en kapasitet på 240 telefonkanaler eller én TV-kanal. Dette ble starten på et system med geostasjonære satellitter, INTELSAT, som etter hvert knyttet over 200 land og territorier til det globale telenettet.

Nå har overføring og kringkasting av TV-programmet fått et stort omfang. Telenors kringkastingssatellitter overfører i dag over 250 TV- program og 70 radioprogram fra sin opplinkstasjon i Nittedal nord for Oslo. Stasjonen er utstyrt med mer enn 50 satellitt-antenner og de kan hente ned 800 TV-kanaler til norske husstander.

Jordobservasjon

Plattformer i rommet er gode utgangspunkt for å observere jordkloden. Værsatellittene var de første et bredt publikum stiftet kontakt med, og innsamling av informasjon om tilstandene i atmosfæren har bidratt til å forbedre nøyaktigheten på værmeldingene. Det påstås at de økonomiske besparelsene ved pålitelige meldinger om de årlige tornadoene i USA er større enn kostnadene ved det amerikanske romprogrammet.

Mission to planet Earth

"Ekspedisjon til planeten Jorden" er betegnelsen på et omfattende globalt overvåkningsprogram som ble startet i det internasjonale romåret 1992. Formålet var

  • å opparbeide en forståelse av jorden som et system hvor mange deler spiller sammen, alle hav, alle deler av atmosfæren, polarkalottene, etc.
  • å observere og karakterisere jordsystemet som system, med andre ord legge vekt på sammenhengen og samspillet mellom delene
  • å skape forståelse av hva som er forandringer skapt av naturen og hva som skyldes menneskelige aktiviteter
  • å bestemme og forutse virkningene av forandringene på menneskelig helse og velferd
  • å bidra til en klok politikk hvor de forskjellige tiltak blir gjort i tide

Radarsatellittene gjør det også mulig å observere i mørke og gjennom skyer, og den teknikken som brukes for å få høy oppløsning, kalles SAR (Synthetic Aperture Radar).

Navigasjon

Romteknologi har også fått stor betydning for posisjons-bestemmelse på jordkloden. Her benyttes satellitter som beveger seg med en hastighet på ca 3,5 kilometer per sekund, over 20000 kilometer ute i rommet. De gir oss posisjonen med en nøyaktighet på noen meter når vi bruker små mottakere på størrelse med en lommekalkulator, til en pris av ca. tusen kroner. Etter hvert bygges GPS-mottakere inn i stadig flere apparater, som mobiltelefoner og kamera.

Det mest utbredte systemet er GPS (Global Positioning System).  Sovjetunionen utviklet i sin tid et lignende system, Glonass, og et sivilt europeisk system av samme type, Galileo, er under utbygging.

Observasjon av rommet

Jorda er omgitt av en atmosfære som blant annet beskytter oss mot stråling og bombardement av fysiske gjenstander fra det ytre verdensrommet. Men samtidig er atmosfæren et uklart vindu som hemmer oss når vi skal studere verdensrommet.

Et godt eksempel på en slik satellitt er Hubble-teleskopet som ble sendt opp 24. april 1990 til en bane med en høyde på 560 km. Det ble senere flere ganger utført vedlikehold og oppgraderinger på teleskopet, siste gang i mai 2009. Det har en diameter på 2,4 meter, og siden det er uavhengig av atmosfærisk absorpsjon kan det observerer både i det ultrafiolette, det synlige og det infrarøde spektret og dermed nå de ytre grensene for universet.

Rommet som laboratorium

Tyngdekrafta virker inn på alle prosessene på jorda. Den benytter vi for å holde oss oppreist, den styrer hvilken vei planter skal vokse, og den sørger for mange andre biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Faktisk er den så sterkt involvert i så mange prosesser at vi ikke kan forestille oss hvordan prosessene hadde vært uten den. For å få vektløshet i lang tid, utover noen minutter, er det nødvendig å gå i bane rundt jorda.

Relatert innhold