Fagstoff

Ut i rommet

Publisert: 29.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sputnik 1

I 1957 skjedde det. Mennesket kunne for første gang sende en gjenstand ut i en bane rundt jorda. Dette ble begynnelsen på et enormt teknologisk og politisk kappløp. En drivkraft var å kunne utnytte satellitter til fredelige formål, ikke minst til kommunikasjon over store avstander, interkontinental kommunikasjon. Men bak dette lå også militære hensyn, utvikling av interkontinentale raketter som kunne bære kjernefysiske våpen.

Sputnik 

Lytt til lyden fra Sputnik.

 

 

 

Gagarin i Trondheim. Foto. I september 1964 kom Juri Gagarin til Trondheim. Her er han sammen med Kjell Okkenhaug, som var forhandler av det sovjetiske bilmerket Volga.  

 

 

apollo 16.foto.Apollo 16.
Opphavsmann: NASA
  

 

 

Solcellepaneler på romstasjonen ISS. Foto.Den internasjonale romstasjonen, ISS.
Opphavsmann: NASA
  

Den første satellitten

Det var et sjokk for den vestlige verden, og spesielt for USA, og det innledet en ny tidsepoke i menneskehetens historie, da Sovjetunionen den 5. oktober 1957 for første gang i historien sendte en gjenstand i en bane rundt jorda. Denne første satellitten Sputnik (følgesvenn) hadde en masse på 83,6 kg og ble skutt opp fra Baikonur i Khasakstan. Omløpstiden var 98 minutter, og den sendte ut signaler på 20,005 MHz og 40,002 MHz. Det var mange radioamatører som kunne ta mot disse signalene, helt til 26. oktober da batteriene i satellitten var utladet.

Det var to viktige forhold som var med og startet et romkappløp mellom stormaktene Sovjetunionen og USA. Det ene var frykt knyttet til utvikling av kraftige raketter som kunne brukes til å levere kjernefysiske ladninger. Det andre var mangel på militære og sivile systemer for telekommunikasjon, spesielt for langdistanse-kommunikasjon. Den første transatlantiske kabelen for telefoni ble satt i drift i 1956, og den hadde en kapasitet på bare 36 telefonkanaler. Før den tid var man henvist til å bruke kortbølgetelefoni, som både har dårlig kapasitet og dårlig kvalitet.

Menneske i rommet

Etter Sputnik kom en serie satellittprosjekter med blant annet oppskyting av det første levende vesenet i rommet, hunden Laika, den 3. november samme året. Det første mennesket i verdensrommet var Juri Gagarin, som ble sendt opp med Vostok 1 den 12. april 1961. Han besøkte Norge i 1964 og ble da tatt opp som medlem i NTH-studentenes flyklubb.

Den første amerikaneren i rommet var John Glenn som gjorde tre omløp den 20. februar 1962 om bord i kapselen Friendship 7. Denne kapselen er utstilt i The Smithsonian Museum i Washington, og det som gjør sterkest inntrykk er hvor liten den var.

Månelanding og romstasjon

Siden den tid har vi sett mange store bragder i rommet, ikke minst månelandingen i 1969, bare 12 år etter Sputnik! Mye av dagens romvirksomhet er knyttet til den internasjonale romstasjonen, som betegnes som det største og mest avanserte prosjekt i menneskehetens historie. Det er 16 land som deltar, 11 medlemmer av ESA sammen med USA, Russland, Canada, Japan og Brasil. Den er bemannet med et mannskap på 3, men planen er å bygge den ut til en besetning på 7. Forsyninger til romstasjon transporteres med russiske bæreraketter og med den amerikanske romferga.

Nytte av romvirksomhet i dagliglivet

Det som har foregått i disse vel 50 årene siden Sputnik 1, er en imponerende utvikling på mange områder. Romvirksomheten har vært drivkraften som har ført til mye utvikling innen teknologi og vitenskap, telekommunikasjon, navigasjon, observasjon av mange forhold på jordkloden, og til økt kunnskap om verdensrommet. Det har også medført til økt kunnskap i andre fag som medisin og botanikk. Ikke minst har den gitt oss en mulighet til overvåkning av tilstanden for jordkloden fordi satellitter gjør det mulig å observere store områder samtidig, temperaturer og innhold av gass-komponenter som ozon og CO2 i atmosfæren.

Relatert innhold

Generelt