Fagstoff

Feltrapporten

Publisert: 07.02.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Feltarbeid

Feltarbeid er en viktig del av læreplanen, og mange av læreplanmålene i biologi kan knyttes til feltarbeidet og til feltrapporten. Som ”unge biologer” skal dere lære å formidle observasjonene deres til andre slik at de kan bygge videre på det dere har funnet ut. Feltrapporten summerer opp feltarbeidet deres, og det er en god idé å formidle innholdet i den til klassen gjennom et foredrag eller på en nettside (Wiki) slik at flere kan få se hva dere har jobbet med.

To ungdommer sitter på huk og jobber med registreringer.Innsamling av data, dokumentasjon og vurderinger er en del av feltarbeidet. Grunnlaget for en god rapport legges her.
Fotograf: Kristin Bøhle
  


Fordel arbeidet mellom medlemmene i gruppa!

 

 

To personer som måler og registrerer yngel.Registrering av lakseyngel. Nøyaktige notater gir grunnlag for en god rapport.
Fotograf: Kristin Bøhle
     

 

Bearbeid resultatene mens dere har dem ferskt i minnet.

 

 

En elev tar nærbilde av en plante.Gå nært innpå motivet, det gir ofte fantastiske bilder.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
    

 

Gjør rapporten oversiktlig.

 

 

Nærbilde av en plante.Bilder som dette gir leseren et godt bilde av hva dere så.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
  

 

 

Nå skrives rapporter på pc og de kan sendes digitalt. Hvis du i tillegg  publiserer dem på en nettside (for eksempel en Wiki eller blogg), kan flere få tilgang.  Slik deling av ressurser fører ofte til mye positiv respons og interessante faglige kommentarer.

 

 

 

Film fra feltarbeid.

 

Hvorfor lage feltrapport?

 Dokumentasjon og publisering er en viktig og nødvendig del av alt biologisk arbeid. Arbeid med feltrapporten gir deg trening i å formulere deg faglig korrekt. Du skal dokumentere observasjonene og funnene dine fra feltarbeidet og formidle dette til andre.

Gjennom denne prosessen kan du nå flere av kompetansemålene i biologi. Til eksamen må du regne med å gjøre rede for innsamlingsmetoder og drøftinger av resultater fra det miljøet som din klasse har jobbet i, og da blir feltrapporten svært nyttig lesestoff.

Før feltarbeidet

I feltarbeidet arbeider du som regel i en liten gruppe som har en eller flere oppgaver å forholde seg til. Da er det viktig å kjenne godt til hva oppgavene går ut på, slik at gruppa på forhånd har planlagt hva som må gjøres i felten. les mer

Det kan ofte være lurt å gi et av gruppemedlemmene hovedansvaret for å ta notater og et annet medlem hovedansvaret for å ta digitale bilder. Notatark, nødvendige skjemaer, skriveunderlag, blyanter, måleutstyr, luper, bokser og poser til å samle prøver i, digitale kameraer og utstyr som beskytter mot regn, må være klargjort før feltarbeidet starter. Lag en utstyrsliste på forhånd som du kan sjekke mot før gruppa drar av gårde. skjul

 

Arbeid som gjøres i felten

Under feltarbeidet er det svært viktig å ta gode notater.  Det er lett å si: Dette husker vi lett, men slik er det ikke. Viktige detaljer går fort i glemmeboka. Feltnotatene er derfor helt vesentlige for en god feltrapport. Det er også viktig at du tar notater om oppgavenes innhold. Notatene kan for eksempel dreie seg om generelle observasjoner, artsregistreringer eller konkrete måleresultater. Bruk alltid blyant i felten, ha et godt skriveunderlag, og vær forberedt på regn.

Ta mange bilder!

Dagens store utvalg av digitale kameraer har revolusjonert mulighetene for dokumentasjon ute på feltarbeid. Digitale bilder er svært nyttige i rapportsammenheng og kan tas med digitale kameraer eller med mobiltelefoner. Det kan være lurt å ta mange bilder for siden å plukke ut de beste. Bilder vil bare fungere godt dersom de har direkte tilknytning til feltoppgavene, og når de har en egen forklarende bildetekst.

Etterarbeid

Umiddelbart etter at feltarbeidet er gjennomført, er det lurt å sette seg sammen i gruppa, gå gjennom notatene, renskrive og eventuelt tilføye momenter man har glemt. Ta sikkerhetskopier av digitale bilder og tekst, og ta godt vare på originalnotatene! Fordel arbeidet i gruppa, men husk at alle må kjenne til hele rapportens innhold.

To elever sitter sammen og jobber med papirer og pc.To elever arbeider med feltrapporten etter en ekskursjon til fjellet.
Fotograf: Alf Jacob Nilsen
   

Den ferdige rapporten

  • Den ferdige feltrapporten kan være lang eller kort, avhengig av hva feltarbeidet går ut på, og omfanget av de enkelte feltoppgavene. Formen på rapporten vil variere alt etter hva slags opplegg den enkelte skole bruker.
  • Noen ganger vil feltrapporten, eller deler av den, følge malen for en vitenskapelig arbeidsmetode med blant annet drøftinger av funn og resultat. Andre ganger vil feltrapporten være mer beskrivende og/eller inneholde svar på åpne eller konkrete oppgaver. Rapporten som er vedlagt til denne siden, er et eksempel på en beskrivende rapport  fra en ekskursjon til fjellet i biologi 2.
  • Pass på at rapporten blir oversiktlig og ryddig. Lag en ordentlig forside, og bruk gjerne innholdsfortegnelse. Bruk et språk som viser at du behersker relevante biologiske uttrykk.  Bilder og figurer må følges av passende undertekster og referanser til fotograf/tegner. Husk at disse er beskyttet av opphavsrett, og at du derfor ikke fritt kan bruke dem dersom de ikke er frigitt til bruk.
  • Pass også på at du alltid gir kildehenvisninger når du refererer til andre fagtekster. Måleresultater og systematiske observasjoner kan oftest med fordel presenteres i tabeller. Tabeller og grafer bør ha tittel/undertekst og nummereres slik at du kan henvise til dem i teksten.

Publisering

En vitenskapelig publikasjon eller en rapport fra et vitenskapelig feltarbeid vil vanligvis bli publisert i tidsskrifter. En feltrapport fra videregående skole blir ikke distribuert, men det er en god idé å legge rapporten fram for klassen, for eksempel ved at gruppa holder et foredrag der de viktigste funnene i gruppas feltarbeid blir presentert med henvisninger til rapporten.

Oppgaver