Fagstoff

Åndsverklov og opphavsrett

Publisert: 08.02.2012, Oppdatert: 14.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lovanvendelse. Illustrasjon.  

Vi lever i en digital tidsalder der det er enkelt å kopiere åndsverk som andre har laget. Derfor er det viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder på dette området. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) regulerer rettighetene til et åndsverk.

Hva er et åndsverk?

Et åndsverk er resultatet av en skapende virksomhet. Et åndsverk kan for eksempel være en roman, en vitenskaplig artikkel eller et fotografi. Formålet med åndsverkloven er å verne om og oppmuntre til produksjon av åndsverk. I Åndsverksloven defineres et åndsverk som " – et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk, hvor kravet om verkshøyde og åndelig innsats er ivaretatt”. 

Verkshøyde vil si at verket må være et resultat av en kvalifisert skapende innsats. Åndelig innsats betyr at verket skal være av en original og individuell karakter, f.eks. basert på fantasi, talent, eller faglig dyktighet som er særegen for skaperen.

Et åndsverk er med andre ord et originalt litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk som du har tenkt ut, planlagt og laget selv.  Det gis ikke opphavsrett til ideer eller kvalifikasjoner. Åndsverkloven § 1 sier at opphavsretten er knyttet til formen, ikke til innholdet. 

Opphavsretten

Alle som skaper et åndsverk, har opphavsrett til sitt eget verk.  Det er det grunnleggende prinsippet bak opphavsretten. Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavsmenn har til sine verk. Opphavsretten gir skaperen av åndsverket enerett til å bestemme over produktet sitt. I de fleste tilfeller opphører opphavsretten 70 år etter at opphavsmannen er død.

Copyrightmerking viser hvem som har opphavsrett til en tekst eller et bilde. Men i Norge er det ikke nødvendig med noe slikt merke.  Vi har – sammen med de fleste andre land i verden – sluttet oss til ”Bernkonvernsjonen” (1886). Den sier at opphavsretten gjelder uansett om den er presisert eller ikke. 

Vis respekt

Åndsverksloven regulerer også måten et åndsverk brukes på. Åndsverkloven § 3 sier at opphavsmannen har krav på navngivelse “– slik god skikk tilsier”, og at man har lovmessig vern mot krenkende bruk eller endring av verket (respektretten).

Se for deg at du får i oppdrag å lage et humoristisk fotografi rundt temaet ”tidlig leggetid”. (Se eksempel i høyrefeltet.)  Men artikkelen om leggetid forkastes, og avisen velger i stedet å benytte bildet ditt i en artikkel om seksuelt misbruk av barn.  Å publisere bildet i en slik sammenheng vil være krenkende for modellen og for deg som fotograf.

Nettsiden Clara forteller deg hva som er lov, og hva som ikke er lov: clara.no 

Rettigheter til egne åndsverk

Som opphavsmann har du to viktige rettigheter:
  • Enerett til eksemplarframstilling
    Enerett til eksemplarframstilling betyr at man kun kan framstille nye eksemplarer av verket etter avtale med opphavsmannen, og at hvis ikke annet er avtalt, så er publisering begrenset til kun en gang (frilansavtalen § 7). I noen tilfeller har opphavsmannen overdratt rettighetene til eksemplarframstilling til et forlag eller en bedrift.Eksemplarframstilling betyr å lage nye trykte eller digitale eksemplarer av et verk. Mange tror det er lovlig å publisere bilder fra Internett på sin egen blogg så lenge man oppgir fotografens navn eller hvor det er hentet fra. I praksis er dette en ulovlig eksemplarframstilling. Det er kun opphavsmannen, eller den opphavsmannen har overdratt rettighetene til, som har rett til å publisere nye digitale versjoner av bildet.
  • Enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten
    Det er opp til rettshaver å avgjøre hvorvidt verket skal publiseres. Derfor bør du gi opphavsmannen tydelig beskjed om hva verket (teksten, bildet) skal brukes til, og i hvilke medier det skal publiseres.
Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold