Fagstoff

Samboerskap

Publisert: 22.04.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Far med barn

Samboerskap er en samlivsform som stadig blir mer populær. Mange er samboere en periode før de inngår ekteskap, men mange velger også å være samboere i stedet for å gifte seg. Reglene om samboerskap er ikke like omfattende som for ekteskap. Samboere bør derfor selv avgjøre omfanget av samlivets økonomiske og juridiske konsekvenser.

Definisjon

Samboerskap kaller vi det når to personer bor sammen i et ekteskapsliknende forhold uten å være gift. Dette er en vid definisjon som omfatter alt fra par som har delt et helt liv sammen og har felles barn, til par som deler hybel mens de går på videregående skole. Samboerskap kan ha ulik status i forskjellige lover. Det innebærer at et samboerpar for eksempel kan bli betraktet som ektepar i noen sammenhenger, men ikke i andre.

Følger

Fordi de forskjellige lovene behandler samboerskap forskjellig, er følgene av et samboerskap avhengig av hva slags samboerskap det er snakk om. Et moment som kan spille inn, er for eksempel om paret har felles barn.

Et samboerskap kan ha betydning for parets økonomiske og juridiske forhold til andre, for eksempel myndighetene. Samboere likestilles med ektefeller i en del lovgivning rundt borettslag og husleie, og noen trygde- og forsikringsytelser. Samboere gis også fordeler på linje med ektefeller i beregning av arveavgift. Flere av disse reglene stiller krav til at samboerne har barn, eller at de har bodd sammen i en lengre tidsperiode, for eksempel to år.

Et ekteskap er en avtale som forplikter ektefellene overfor hverandre. Inngåelse av samboerskap innebærer ikke en slik avtale. Det er derfor relativt få regler som regulerer det økonomiske og juridiske forholdet mellom samboere. Men samboerne kan selv inngå avtale om hvem som eier hva av verdier. En slik avtale kan klargjøre eierforholdene ved et samlivsbrudd, og den har også betydning dersom en av samboerne får økonomiske problemer. Men dersom en avtale om at begge eier leiligheten skal være gyldig overfor andre enn samboerne, må den i visse tilfeller også tinglyses. 

Et eksempel:

Anne og Lars blir samboere da Lars flytter inn i Annes nykjøpte leilighet. Anne betaler på huslånet hver måned, og Lars betaler for mat og faste utgifter. Minst to ganger i året reiser de også på eksotiske ferier for å utvide Annes samling av sjeldne skorpioner. Disse reisene betaler Lars for.

 

Det er klart at det at Lars har betalt andre faste utgifter, har åpnet for at Anne har kunnet betale ned på huslånet, og bidratt til at Anne har kunnet bygge seg opp en stor samling sjeldne skorpioner. Men huslånet er betalt med Annes lønn.

 

Når forholdet går i vasken etter fire år, er det uklart om Lars har opparbeidet seg en andel i leiligheten, og eventuelt hvor stor andel. Dersom de ikke blir enige, må Lars bevise hvor stort hans bidrag har vært til den felles økonomien. I tillegg løper Lars en risiko for at han må betale omkostningene ved en rettsak dersom han skulle tape. (advokatenhjelperdeg.no)

Samboere bør også vurdere om de har behov for å skrive testamente. Det ble innført en ny lov 1. juli 2009 som ga noen samboere automatisk arverett, men den er svært begrenset. Den gjelder bare samboere som har felles barn, og arven kan heller ikke overstige 4G (knapt 300 000 kr). Men også for samboere uten felles barn ble det noen endringer. Før var det slik at dersom den avdøde samboeren hadde barn fra tidligere forhold, hadde barna alene krav på arven. Etter de nye reglene kan gjenlevende samboer arve inntil 4G dersom avdøde har bestemt det i testamente og de har vært samboere i minst fem år. Loven gir også gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte dersom bestemte vilkår er oppfylt. 

Vi kan også tenke oss at Lars og Anne kommer over kneika. De fortsetter samlivet i 25 nye år, helt til Anne blir stukket av en skorpion og dør. Lars og Anne har valgt å ikke få barn, men har delt hele sitt voksne liv med hverandre. Anne og Lars var sikre på at de måtte ha arverett etter hverandre nå som de hadde bodd sammen så lenge, og har ikke skrevet testamente. Lars har dermed ingen rett til Annes verdier, og Annes griske bror, som er hennes nærmeste arving, krever arven sin utlevert. Lars må selge leiligheten og får bare beholde den verdien han kan bevise at han har betalt for.

 

Situasjonen ville blitt en helt annen om Lars og Anne var gift. Lars hadde da hatt muligheten til å sitte i uskiftet bo. Han hadde dessuten hatt arverett etter Anne. Fordi Anne heller ikke har noen barn, ville Lars arvet halvparten av Annes formue og et beløp tilsvarende 6G. (ca 440 000 kr.)

Det er altså opp til samboerne selv å lage avtaler om hvordan de økonomiske og juridiske forpliktelsene skal fordeles, og hvordan de felles verdiene skal fordeles ved samlivsbrudd eller den ene samboerens død.

Husstandsfellesskapsloven (lovdata) stiller opp noen regler som åpner for at en samboer kan få fordeler på bekostning av den andre eller den andres arvinger ved samlivsbrudd eller den ene samboerens død. Den viktigste av disse reglene er at en samboer kan ha rett til å overta bolig og eiendom de eier sammen. Dette er ikke en rett til boligens verdi, men til å kjøpe ut den andre samboeren eller arvingen. Disse reglene gjelder bare samboere som har bodd sammen i to år eller mer, eller har barn sammen.

Opphør

I motsetning til for ekteskap, er det ingen spesielle regler som må følges for at samboerskap skal oppløses.

Generelt

Det pågår stadig en politisk debatt om hvorvidt samboerskap skal likestilles med ekteskap på flere områder. Ett eksempel er i hvor stor grad samboere skal få automatisk arverett etter hverandre. Argumentet for at samboere skal ha slik arverett, er at mange samboerskap er veldig like ekteskap. Mange er ikke bevisst på at samboerskap ikke har de samme følgene som ekteskap og skriver ikke testamente, noe som fører til urimelige resultater i mange tilfeller. Hovedargumentet mot at samboere skal ha automatisk arverett, er at det er mer naturlig at man uttrykkelig gir en slik arverett gjennom ekteskap eller testamente, enn at den for eksempel inntrer på et visst tidspunkt i samlivet, uten at samboerne er nødt til å ta et bevisst valg om hvordan de ønsker å fordele arv.

Samliv har også andre økonomiske og juridiske følger, uavhengig av om man er gift eller samboere. Spesielt det å få barn har store følger for foreldre, både i forhold til arbeidssituasjon, økonomi og juridisk ansvar.

Underveis i et samliv fordeler samboerne eller ektefellene ansvar for hus og hjem, barn og barneoppdragelse og andre arbeidsoppgaver seg imellom. Det kan for eksempel være at man velger at den ene skal arbeide og ha lønnsinntekt, mens den andre tar en lengre utdanning, eller at den ene tar ut hele foreldrepermisjonen og kanskje arbeider deltid når barna er små. Disse valgene vil kunne ha stor økonomisk betydning både under ekteskapet eller samboerskapet og etterpå, i tilfelle samlivsbrudd eller ved en av partenes død. Ofte blir ikke konsekvensene vurdert før disse valgene tas.

For eksempel:

Nina og Ove blir samboere ett år etter at de møtte hverandre ved studiestart på universitetet. De har begge tatt forberedende fag, og Nina studerer fransk, mens Ove begynner på medisinstudiet. Nina blir gravid før hun har gjort ferdig bachelorgraden i fransk. Nina og Ove gleder seg til å bli foreldre, selv om det økonomisk blir litt vanskelig. Etter at lille Mie blir født, tar Nina permisjon, mens Ove prioriterer å bli ferdig med studiet. Etter et års tid tar Nina en deltidsjobb som resepsjonist i stedet for å gå tilbake til studiene. De trenger pengene for Ove er fremdeles bare student. Nina vil dessuten være så mye sammen med Mie som mulig.

 

Når Ove er ferdig utdannet lege, får han tilbud om en spennende jobb på et forskningsprosjekt på et sykehus i Nepal, og Nina og Mie blir hjemme. Samboerskapet havarerer ikke lenge etterpå. Da har Nina og Ove vært samboere i seks år.

 

I løpet av de seks årene har Ove fått en god utdannelse og utsikter til stabil og lønnsom jobb. Nina sitter igjen med eneansvaret for et lite barn, ingen fullført utdanning etter videregående, og kun noe arbeidserfaring fra resepsjonistjobben. Paret har klart seg på en liten inntekt og studielån, og har heller ikke spart seg opp noen verdier som Nina kan ha krav på. De har heller ikke vært gift, så Nina har ikke krav på bidrag fra Ove.

Fordelingen av disse arbeidsoppgavene går ofte av seg selv, og man tar gjerne ikke et bevisst valg. Det er ofte slik at kvinner velger å være hjemme med barn, også når barna blir større, og dette får store utslag på utsikter til lønnsinntekter og senere også pensjon.1
Relatert innhold