Fagstoff

Ekteskap

Publisert: 02.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gifteringer

Det kan være mange grunner til at par ønsker å gifte seg. Tradisjon eller religion kan være en årsak, men mange gifter seg også av mer praktiske grunner, som at det kan innebære skattelette, eller fordi det sikrer den ene parten arv ved den andres død. Uansett hva som er årsaken til at man velger å gifte seg, har et ekteskap økonomiske og juridiske konsekvenser. Ekteskapet er en avtale som forplikter ektefellene overfor hverandre, men det får også konsekvenser.

gamle trehusSelv om huset eies av den ene ektefellen, kan ikke han eller hun selge huset ektefellene bor i.
Fotograf: Erik Berglund

 

 

illustrasjon skilsmisseEn del ekteskap fungerer ikke, men man kan ikke skilles på dagen. Man må være separert i et år først.  

 

kvinne på benkNår en av ektefellene dør, har den gjenlevende rett på minstearv.
Fotograf: Sara Johannessen

Ekteskapsinngåelse

Ekteskapsloven1stiller opp vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne inngå ekteskap. Dette er blant annet krav til myndighetsalder og bestemmelser om at man ikke kan gifte seg med nære slektninger. Det er folkeregisteret som utsteder en attest som bekrefter at vilkårene for å inngå ekteskap foreligger.

nygiftDet er visse krav som må være oppfylt for at man skal kunne inngå ekteskap.
Fotograf: Stian Lysberg Solum

Juridiske følger

Utgangspunktet er at ekteskapet ikke begrenser en ektefelles rett til å selge, gi bort eller ellers gjøre hva de vil med eiendelene sine. Men det er flere unntak fra dette utgangspunktet. For hva den ene ektefellen gjør med sine eiendeler og sin økonomi, kan ha store følger for den andre.

Den ene ektefellen kan ikke selge eller pantsette huset ektefellene bor i, selv om han eier huset alene. Fordi det antas at den ene ektefellens økonomi har stor betydning for den andres, har ektefeller også rett til å få opplysninger om hverandres selvangivelser, bankkontoer og lignende når de henvender seg til banker og offentlige etater. Ektefellene har en gjensidig underholdsplikt, som også betyr at begge ektefellene kan bli ansvarlig for å betale for eksempel strømregningen, selv om abonnementet står i den ene ektefellens navn.

Opphør

Ekteskap opphører enten ved skilsmisse, eller ved at en av ektefellene dør. I begge tilfeller er det mange lovregler om hvordan de økonomiske verdiene i ekteskapet skal fordeles. Noen av rettighetene ektefellene har etter loven, er absolutte, mens på andre områder kan ektefellene selv lage avtaler eller testamente som bestemmer hvordan verdiene skal fordeles.

Skilsmisse

I dag trenger man ikke oppgi noen årsak til skilsmissen, det er nok at den ene ektefellen ikke ønsker å fortsette ekteskapet. Skilsmisse kan likevel ikke gjennomføres på dagen, man må først være separert i minst ett år. Dersom ektefellene har barn under 16 år, må de også ha vært gjennom megling.

En ektefelle kan likevel kreve skilsmisse uten foregående separasjon dersom hun har vært utsatt for tvangsekteskap, eller vold eller trusler om vold i ekteskapet.

Ved skilsmisse deles i utgangspunktet ektefellenes formue likt mellom dem, men det er mange viktige unntak fra denne regelen. Det en ektefelle eier før ekteskapet, eller arv eller gave hun har mottatt i løpet av ekteskapet, kan hun kreve å holde utenfor denne delingen.

Ektefellene kan avtale at de i tilfelle skilsmisse beholder bestemte eiendeler eller alt de eier fra før, eller alt de tjener eller får i løpet av ekteskapet. Dette kalles avtale om særeie. For at en slik avtale skal være gyldig, må den inngås på en bestemt måte, blant annet må den være skriftlig og undertegnes med vitner til stede. Ektefellene kan også avtale at særeieavtalen faller bort dersom de får felles barn, eller dersom de er gift i et visst antall år.

Dette er regler om hvordan verdiene skal fordeles. I tillegg er det flere regler om hvordan de faktiske eiendelene skal fordeles. Dette er viktige spørsmål.

 

Et eksempel:

Peder og Marte kjøpte Martes barndomshjem av hennes foreldre da de giftet seg. De eier halvparten av huset hver. De får to barn før ekteskapet havarerer og Marte vil skilles. De er enige om at Peder skal ha barna boende hos seg, og Peder mener da at det er best at de får bo i huset de har vokst opp i. Men Marte ønsker å beholde barndomshjemmet sitt. Hvem har rett til å kjøpe den andres halvpart av huset?

Det er ikke noe eksakt svar på det spørsmålet, det avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Den som skal ha barna boende hos seg, stiller oftest sterkt. Men Peder kan også få bruksrett til eiendommen, en rett til å leie huset av Marte, for eksempel fram til barna er myndige. (Les mer om dette i brosjyrene som er nevnt under.)

Den felles underholdsplikten ektefellene hadde i ekteskapet, opphører ved skilsmisse. Men i noen tilfeller kan den ene ektefellen være nødt til å betale bidrag til den andre etter skilsmissen. 2

Dødsfall og arv

I utgangspunktet kan alle skrive testamente og selv bestemme hvordan eiendelene skal fordeles når man dør. Men det er mange viktige begrensinger i denne retten, spesielt dersom man er gift.

En ektefelle har rett på minstearv etter arvelateren (den avdøde ektefellen som etterlater seg arv). Denne er i dag 421563 kr, eller 281024 kr dersom ektefellene har barn. (6 eller 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, forkortet G. G justeres en gang i året, og er per april 2009 på 70256 kr.) 3 Dette kan ikke arvelater testamentere bort. Dersom arvelateren har barn, er beløpet han kan testamentere bort enda mindre. Barna har krav på en stor del av arven.

Et testamente som begrenser ektefellens arverett til denne minstearven, er ikke gyldig med mindre ektefellen har fått beskjed om at et slikt testamente eksisterer, før arvelateren dør. Det er også andre strenge krav til testamentet for at det skal være gyldig.4 Når det ikke er skrevet testament, eller testamentet er ugyldig, har ektefellen krav på en fjerdedel av arven.

Dersom den ene ektefellen dør, kan den andre ha rett til å sitte i uskiftet bo. Dette betyr at arven ikke fordeles mellom arvingene med en gang, men utsettes så lenge den gjenlevende ektefellen ønsker det, eller til hun dør. På denne måten kan gjenlevende ektefelle for eksempel fortsette å bo i huset ektefellene eide sammen uten å være nødt til å kjøpe ut arvingene. Retten til å sitte i uskifte forutsetter at den avdøde ektefellen ikke har barn som ikke er ektefellenes felles barn, for eksempel fra tidligere ekteskap. Disse barna har rett til å få arven sin med en gang. Gjenlevende ektefelle kan heller ikke sitte i uskifte med verdier som er testamentert bort, eller som arvelateren hadde i særeie. 

 

Relatert innhold