Fagstoff

Fremmede arter i norsk natur

Publisert: 08.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Harlekinmarihøner. Utviklingsstadier

Med fremmede arter mener vi dyr, planter eller mikroorganismer som ikke forekommer naturlig i et område. Mange slike arter har stor spredningsevne og kan skape problemer som ugress og skadegjørere og forstyrre det stedegne plante- og dyrelivet. Det er forbudt å innføre ville arter til Norge.

Logo.Rio-konvensjonen.

 

 

Forside av rapporten.Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 

 



Fremmedarter av ny dato i norsk natur:

Pungreke under vann. Foto.Pungreke, Mysis relicta, ble satt ut i regulerte vann som tiltak for å bedre fisket. Den har blitt en næringskonkurrent til røya og har redusert røyebestandene kraftig i flere vann.  

 

 

Kongekrabbe. Foto. Kongekrabbe hører til i det nordlige Stillehavet. Etter at den ble utsatt i Murmanskfjorden i 1960-årene har den spredd seg vestover til kysten av Finnmark og Troms.  

 

Flere opplysninger om disse og flere andre fremmede arter i norsk natur finner du ved å følge lenken Fremmede arter.

Negative konsekvenser for norsk natur

Vi har flere eksempler på at fremmede arter som har kommet inn i landet, har hatt sterk bestandsvekst med påfølgende negative konsekvenser i norsk natur. Det er som regel menneskelig aktivitet som har forårsaket at nye arter har kommet til landet. Spredningen av fremmede arter skjer blant annet gjennom omfattende transportvirksomhet, handel, turisme, friluftsaktiviteter og import av dyr og planter. Ballastplanter er en kategori fremmede arter som kom til landet gjennom dumping av ballastmasse fra seilskuter. Ballastvann i skip kan også bidra til å spre fremmede arter til nye havområder.

Norge har sluttet seg til den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) som innebærer at vi skal kontrollere, fjerne og hindre innførsel av fremmede arter som truer økosystemer, livsmiljøer eller arter. Det vil si at uten myndighetenes samtykke er det forbudt å innføre ville arter til Norge eller sette ut ville arter eller underarter som ikke forekommer fra før i området.

Norsk svarteliste 2007 fra Artsdatabanken inneholder oversikt over et utvalg fremmede arter med økologiske risikovurderinger.

Noen eksempler på fremmede arter som har formert seg i norsk natur:

Mink. Foto.Mink.  

Nord-amerikansk mink ble innført til Norge i 1920-årene til pelsdyrindustrien og har etablert seg i norsk natur og gjort stor skade på dyre- og fuglelivet langs kysten.

 

 

Mårhund. Foto. Mårhund.  

Mårhund hører opprinnelig hjemme i nordlige Øst-Asia og ble innført til oppdrett i Sovjetunionen i 1928. Etter rømninger derfra har mårhund etter hvert fått vid utbredelse i  Europa. Den har også blitt observert i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Det er usikkert om den har noen negativ innvirkning på vår egen fauna.

 

Ørekyte holdt i handa. Foto. Ørekyte.  

Den lille karpefisken ørekyte har blitt brukt som levende agn og har spredd seg til svært mange vassdrag. Den har ført til sterk reduksjon i ørretbestanden i mange vassdrag. Ørekyte opptrer ofte i stimer langs land, der den lever av krepsdyr som linsekreps og marflo. Dette er også viktige næringsdyr for ørret, og ørekyte er derfor en alvorlig næringskonkurrent for ørreten.

Blåblomstret hagelupin.foto.Hagelupin.  

Hagelupin kommer fra østlige deler av Nord-Amerika. Den kom til Norge på 1800-tallet som prydplante og er nå forvillet over store deler av landet. Det ble en periode tilsådd store mengder med hagelupin langs nye veianlegg.

 

TromsøpalmeTromsøpalme. 

Tromsøpalme kom som hageplante til Alta i 1836 og deretter til Tromsø der den etablerte seg for alvor utenfor hagene. Den har fått vid utbredelse i Nord-Norge, og den påtreffes av og til også i Midt-Norge og i Sør-Norge.