Fagstoff

Norsk mediestruktur

Publisert: 01.02.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
I denne videoen besøker vi en avis som baserer driften på pressestøtte, og en fjernsynskanal som ikke kan overleve uten reklameinntekter. 

 

Norge er et lite land med et stort mediemangfold. Det er ikke tilfeldig.

Tenkepause

Se videoen. Snakk deretter sammen to og to i klassen. Fortell hverandre hva dere legger i ordet mediestruktur.

Medieeierskap

Norske massemedier er eid og finansiert av både offentlige og private aktører. Norsk mediestruktur gjenspeiler derfor den blandingsøkonomien hele det norske samfunnet er tuftet på.

Medieforskeren Helge Østby beskrev i 1988 målene for norsk mediepolitikk slik:

  1. Styrke demokratiet. (Stikkord: reell ytringsfrihet, tilgang til samme informasjon.)
  2. Bevare samfunnsstrukturen. (Stikkord: norsk språk, norsk kultur, felles normsett, legge til rette for beslutningsprosedyrer av typen frie, offentlige valg.)

Endringer i det norske samfunnet de siste tiårene gjør at medieforskere nå også peker på utviklingen av et flerkulturelt samfunn og mediebedriftenes økonomiske inntjening som viktige mediepolitiske mål.

Norsk medieøkonomi

I Norge er det et viktig prinsipp at mediene skal opptre som frie og uavhengige, og ikke være underlagt statlig kontroll eller økonomiske særinteresser. For å sikre et variert medietilbud og styrke demokratiet gir staten økonomisk støtte til utvalgte aviser over hele landet. Disse støtteordningene kalles pressestøtte.

Alle som kjøper et fjernsynsapparat i Norge, blir registrert som lisensbetalere. Lisensavgiften er en årlig avgift fastsatt av Stortinget i Statsbudsjettet. Lisensen finansierer drift av Norges største radio- og TV-selskap, allmennkringkastingsselskapet Norsk Rikskringkasting. Som allmennkringkaster har NRK et spesielt ansvar for å formidle informasjon og gi et programtilbud som favner alle grupper i befolkningen.

De kommersielle mediene i Norge er avhengige av sterke eiere og reklameinntekter for å overleve. Politikerne er uenige om utformingen av lovene som regulerer eierskap i mediene. Medieforskerne spør seg hvordan eierskap og ulike finansieringsformer påvirker journalistikken og det redaksjonelle arbeidet.

Oppgaver

Generelt