Fagstoff

Organisasjonsformer

Publisert: 31.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bedriftsmedarbeidere. Foto.

Enhver organisasjon trenger ledelse og ansvarsfordeling. Det mønsteret som dannes, kaller vi struktur. Ved hjelp av en organisasjonsplan kan vi få oversikt over strukturen. Her får du eksempler på de viktigste organisasjonsformene som viser ulike strukturer.

Funksjon

Som ansatt får du dine arbeidsoppgaver etter kvalifikasjoner. Vi får da en arbeidsdeling etter funksjon. Funksjonene blir samordnet i avdelinger: Vi får økonomer i økonomiavdelingen, selgere i salgsavdelingen osv. Dette kaller vi for funksjonsorganisasjon.

arbeidsopgaver etter kvalifikasjoner

Linjeorganisasjon

En større organisasjon må bygges opp i et mønster som tydelig viser hvem som har myndighet. Vi kaller det hierarki. En slik organisasjon kan illustreres med en pyramide, der øverste leder sitter på toppen, ledere og mellomledere er lagdelt nedover, og «fotfolket» finnes på bunnen. Denne organisasjonsformen kalles også linjeorganisasjon.

Linjeorganisasjon

Med «linje» mener vi linja fra toppen og nedover. Ordrene går ovenfra og ned. Når en medarbeider har et uløst problem, går henvendelsen nedenfra og opp. Dette mønsteret bør ikke brytes. Ved problemløsing skal alle ansatte gå tjenesteveien, det vil si at linja følges konsekvent ved større utfordringer.

Hver medarbeider har bare én overordnet, og den enkelte leder har full myndighet over sitt område, kontrollspennet.

Linje–stab-organisasjon

Større bedrifter er oftest organisert ut fra et linjemønster, men det danner seg gjerne staber som «utvekster» på linja. Ordet «stab» har militær bakgrunn og betegner støtteapparatet rundt de militære lederne.

Stabene er ikke berørt av det vanlige mønsteret for ordrer, og de er derfor utenfor linja. Staben er gjerne en slags service- og støttefunksjon for resten av organisasjonen og utfører gjerne fellesfunksjoner.

Linje–stab-organisasjon

Eksempler på staber er personalavdeling, IT-avdeling, reklameavdeling, produktutviklere, økonomikontor og interne rådgivere. Stabsavdelinger gir ikke selv ordrer, men skaffer til veie informasjon slik at ledelsen og andre kan ta beslutninger. Staben har bare rådgivende myndighet, men stabssjefen har ansvaret for og kontrollen over sitt eget personale.

Linjeorganisasjonen og linje–stab-organisasjonen er klassiske organisasjonsmodeller. Næringslivet opplever i dag et stort press fra omgivelser i endring, og det er derfor ofte behov for organisasjonsmodeller med større tilpasningsevne.

Hva skal vi velge?

En rekke interne og eksterne faktorer spiller inn ved valget av organisasjonsform. Ofte utvikler bedriftene kombinasjoner av de klassiske organisasjonsmodellene. Det som gjerne bestemmer organisasjonsformen, er størrelsen på bedriften, formålet og bransjen.

Ingen organisasjonsform er bedre enn andre. Om vi har funnet en modell som fungerer, må den ikke bli varig, men stadig vurderes på nytt. En dyktig ledelse sørger for å være tilpasset framtida – ikke fortida.

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt