Fagstoff

Den arabiske våren ett år etter

Vinteren 2011 startet et folkelig opprør mot styresmaktene i mange arabiske land. Opprørene fikk raskt navnet "Den arabiske våren" – en tittel som speilet et ønske om demokratisering, søkelys på menneskerettigheter og bedre tider for folket i land som har vært preget av undertrykking. Hva er status nå som det har gått ett år? Det skal vi se litt nærmere på her.

Demonstrasjoner mot president Assad i Hula, Syria.

Tunisias nye president, Moncef Marzouki, legger ned blomster ved graven til grønnsaksselgeren som satte fyr på seg selv i desember 2010 og dermed utløste et opprør som raskt spredte seg til flere arabiske land.

Opprørene i den arabiske verden har en komplisert bakgrunn, men mye er også likt. For å lære mer om bakgrunnen for den arabiske våren kan du lese: Midtøsten 2011: På vei mot hva?

Statsledere måtte gå

Ganske tidlig måtte statslederne i Tunisia og Egypt gå av, mens det i andre land tok betraktelig lengre tid, ofte med åpne kamper og borgerkrig, andre ganger med relativt fredelige demonstrasjoner. I Libya ble diktatoren Muammar al-Gaddafi fanget etter et angrep på byen han var på flukt i. Du kan lese mer om Libya her: Libya og de andre opprørene i den arabiske verden

I flere av de arabiske landene fortsetter opprøret og demonstrasjonene. Dette skjer både i de landene hvor regimet ble styrtet, og de landene hvor opprøret fortsatt blir slått ned på. Samtidig har flere av landene arrangert frie valg, mens andre igjen planlegger valg i løpet av 2012.

Egypt

I Egypt hvor revolusjonen tidlig ble sett på som vellykket, har det midlertidige militære rådet til fortsatt å utøve maktmisbruk, og folket har flere ganger gjennom 2011 og i begynnelsen av 2012 tatt til gatene og til den kjente Tharir-plassen i Kairo for å vise sin misnøye. Dette er til tross for at rettsaken mot tidligere president Muhammad Hosni Mubarak har gått sin gang og første runde av parlamentsvalget ble arrangert i november 2011. Dette var det første frie demokratiske valget i Egypt på 30 år.

Tredje runde av valget av ny nasjonalforsamling ble avholdt i begynnelsen av januar 2012. Det egyptiske valget foregår over mange runder, og man skal velge både til underhuset i nasjonalforsamlingen, til overhuset, og til slutt vil det innen utgangen av juni 2012 avholdes valg av ny president.1

Det egyptiske parlamentets første samling, 23. januar 2012.
Fotograf: ASMAA WAGUIH

Den 23. januar 2012 var første gang underhuset, som er Egypts lovgivende forsamling, var samlet etter valget. Frihets- og rettighetspartiet, Det muslimske brorskaps politiske fløy, fikk over 40 prosent av stemmene og har lovet å lede Egypt i overgangen fra militært til sivilt styre. Militærrådet vil fortsatt sitte ved makten inntil presidentvalget er avholdt til sommeren.2

Slutten av januar er også markeringen for at det er ett år siden revolusjonen startet i Egypt. I hele 2011 og på starten av 2012 har demonstrasjonene fortsatt. Mange mener at militærrådet styrer på samme måte som landet har blitt styrt de siste 30 årene. Den 24. januar erklærte militærrådet at etter 30 år blir unntakstilstanden opphevet. Mange er likevel skeptiske til om dette vil bety større rettigheter for folket ettersom militærrådet også uttalte at man fortsatt vil ha unntakstilstand i tilfeller av det de kaller "bandittuvesen". 3 Flere frykter at dette betyr at demonstranter kan bli pågrepet. Markeringen på Tharir-plassen den 25. januar var preget av feiring: Egypterne feirer sin frihet

Syria

I Syria startet opprørene i mars 2011 etter at en gruppe tenåringer ble arrestert fordi de hadde malt slagord på en vegg. Slagordet skal være det samme som ble brukt i Tunisia og Egypt: "Folket ønsker regimets undergang." Siden opprøret startet, har regimet brukt militær makt mot demonstrantene.

De første demonstrantene skal ha ønsket demokratisering og større frihet, men sa ingenting om at de ønsket president Bashar al-Assads avgang. Assad-familien har styrt Syria i 40 år. Etter hvert som det militære brukte makt og skytevåpen mot demonstrantene, kom også kravet om presidentens avgang.4

Per januar 2012 er det fortsatt store konflikter i landet. I tiden siden opprørene startet, skal over 5000 sivile ha blitt drept. 14 000 skal være arrestert. Regjeringen sier at også 2000 soldater i sikkerhetsstyrkene har blitt drept. Den arabiske liga sendte observatører til Syria i romjulen 2011, uten at arbeidet deres har hindret uroen. Over 400 skal være drept siden observatørene startet jobben sin. FN har gått sterkt ut og fordømt regimets handlinger mot de sivile. 5 Presidenten hevder at det er vestlige krefter og terrorister som har skyld i opprørene. Han nekter for at sikkerhetsstyrkene bryter menneskerettighetene, og sier at de bare skyter i selvforsvar.

I slutten av januar ba Den arabiske liga FNs sikkerhetsråd om støtte til en plan for å få Assad til å gi fra seg makten og få opprettet en samlingsregjering. Assad selv nektet å akseptere en slik plan.

Tunisia og Jemen

Også i de andre arabiske landene har det vært viktige hendelser de siste ukene og månedene.

Tunisia var det landet hvor opprørene først startet etter at en markedsselger satte fyr på seg selv i protest mot behandlingen han fikk. Opprørene som fulgte, gjorde at president Ben Ali gikk av i januar 2011. Tunisia arrangerte landets første frie valg i oktober, og over 90 prosent av de registrerte velgerne deltok i valget. Det islamistiske partiet, An-Nahda, ble det største partiet i parlamentet. I desember ble opposisjonslederen Moncef Marzouki utnevnt til ny president.

I Jemen gikk president Ali Abdullah Saleh av søndag 22. januar 2012. Dette var en måned før avtalen. Han forlot samtidig hjemlandet. Saleh satt 33 år ved makten i Jemen og var en svært upopulær mann. Demonstrasjonene i Jemen startet for alvor vinteren 2011 etter at Saleh i januar la fram et grunnlovsforslag som ville gjøre ham president på livstid. Gjennom fjoråret inngikk han flere avtaler med opposisjonen som han deretter trakk seg fra. Først i november kom det i stand en avtale om at han skulle trekke seg etter valget 21. februar 2012, men han gikk altså av frivillig før tiden.6

Oppgaver

1. a) Hvorfor ble revolusjonen i Egypt kalt vellykket vinteren og våren 2012?

b) Hvorfor demonstreres det fortsatt i Egypt?

2. a) Finn ut i hvilke land i den arabiske verden det fortsatt er demonstrasjoner.
b) I hvilke land har det ikke lyktes opprørerne å tvinge statslederne til å gå av?

3. Hvorfor tror du religiøse partier gjør det så bra i valgene som er avholdt?