Fagstoff

Besøk hos Zaga hårstudio i Oslo

Publisert: 31.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Frisørelever jobber med modellhoder

I mai 2011 ble vi med Yrkeslitteratur AS til Zaga hårstudio på Løren i Oslo. Der møtte vi Marja Rahm og Tannaz Mafazi fra Opplæringskontoret for frisørfaget i Oslo og Akershus. De skal lære oss noen sentrale oppgaver i frisørfaget.

Vi skal begynne med å se hvordan Mirja Rahm gjennomfører en klassisk farging med påfølgende skylling og hodebunnsmassasje. Vi skiller mellom tre typer fargebehandling: klassisk farging, minikolorasjon og glansvask. Dersom vi ønsker å gi håret en lysere tone, kan vi også bruke lysfarging eller bleking. Her skal Mirja vise oss hvordan hun gjennomfører en klassisk farging. Den kjemiske prosessen som skjer i håret under en klassisk fargebehandling gjør at vi får en varig fargeendring.

Når vi påfører fargestoffet, vil håret svelle fordi ammoniakken åpner skjellaget og trenger inn i håret. Husk at ammoniakk fordamper lett slik at intensiteten svekkes i løpet av virketiden. Hydrogenperoksidet virker som et oksidasjonsmiddel. Etter svelleprosessen trenger fargestoffene inn i håret. De fargeløse fargeemnene som brukes i et hårfargemiddel blir koplet sammen til fargestoffer ved hjelp av oksidasjonsmidler. Fargeemnene lagrer seg oppå hverandre i håret og fargepigmentene blir større. De vaskes derfor ikke så lett ut av håret. Vi får en permanent hårfarge. I de fleste fargekremer er det ofte adderende fargepigmenter, særlig av røde nyanser. Dette settes til for å forsterke fargeeffekten.

ModellModell

Blandingsforholdet ved klassisk farging er som oftest en del fargekrem og en del hydrogenperoksid (vannstoff). Dette kalles oksidasjonshårfarge. Gjennom oksidasjonsreaksjoner får en fargestoffene til å utvikle seg. Dette gir håret den ønskede fargen. Det kreves minimum 2 % hydrogenperoksid for å få kopling. Men blandingsforholdet kan variere noe, så her er det viktig å lese bruksanvisningen og bli bedre kjent med fargene. En oksiderende farge som inneholder hydrogenperoksid vil alltid være tokomponent, det vil si at den må blandes før bruk.

Det er viktig å ta hensyn til hårets soner når vi skal smøre inn fargen. Vi har en varm sone, en kald sone og en porøs sone. Den varme sonen er nærmest hodebunnen og ca. 3 cm ut på hårskaftet. Her vil varmen fra hodebunnen kunne innvirke på fargen. Den kalde sonen er de neste 3 cm til lengdene, det vil si fram til der den porøse sonen starter. Den porøse sonen er de ytterste lengdene på håret, fra den kalde sonen og helt ut. Her kan håret ofte være strukturskadet og kjemisk behandlet.

Selve innsmøringsteknikkene varierer avhengig av om det er varme eller kalde farger. Særlig om håret ikke er blitt farget tidligere, må vi være ytterst nøye med sonene for å unngå misfarging. Og spesielt viktig er dette ved sterke rødfarger. Merk også at vi påfører fargen til forskjellig tid i de ulike sonene når vi bruker kalde og varme farger.

Varme farger smøres først inn 2 cm. Fra hodebunnen, i den kalde sonen. Deretter i den varme sonen nærmest hodebunnen. I porøse spisser bruker vi fargekremen tynnet ut med vann eller en glansvask.

Kalde farger smøres nærmest hodebunnen først, deretter i den kalde sonen. I de porøse spissene gjør vi det samme som med varme farger.

Vi starter innsmøringen umiddelbart etter at fargekremen er blandet, og bruker ikke mer enn ti minutter for å unngå at det blir ulik virkningstid fra der vi starter til der vi avslutter. Fargekremen inneholder nemlig en ”brems” som gjør at den ikke begynner å virke før etter ti minutter.

Virkningstiden for fargekremen er ca. en halv time. Deretter må håret skylles grundig. Først skylles håret litt, så skummer vi opp fargekremen med fingrene og masserer bort fargerester på huden. Deretter skylles håret godt helt til vannet er fritt for farge.

Det er nødvendig med en etterbehandling av håret etter alle kjemiske behandlinger, også farging. Vi bruker et surt produkt som balsa eller rinse. Etterbehandlingen skal fjerne eller nøytralisere kjemikalierestene. Den skal også stoppe etteroksidasjonen av hårfargen og stabiliserer fargestoffet, og dessuten lukke håret slik at skjellaget legger seg tett inn til hårskaftet og bedrer kambarheten.

Vi avslutter behandlingen med hodebunnsmassasje. Vi bruker de samme grepene ved massasje som ved vasking, men med en tydeligere bruk av fingertuppene og med lavere hastighet. Vi starter med rolige strykninger og fortsetter med sirkelbevegelser. Massér hodet med myke bevegelser, først oppover og deretter nedover.   

Til slutt kan vi gi litt nakkemassasje. Dette er en avslappende og beroligende behandling. Begynn med å løse opp bindinger i skuldrene ved hjelp av sirkelmassasje. Plasser deretter begge tommelfingrene mot nakken og arbeid med fingrene fra skuldrene mot ryggsøylen tre ganger. Arbeid med rullende bevegelser på siden av nakken tre ganger på hver side fra midten og ut. Massér nakken med knokene nedenfra og oppover og innover mot midten. Gi ørene en lett massasje. Avslutt massasjen med å trekke lett i håret. Det er et signal om at hårkuren kan skylles ut og behandlingen avsluttes.

Skyll med kaldt vann til slutt og massér da med lette sirkelbevegelser. Husk å si fra til kunden at vannet er kaldt før det påføres.

Klassisk farge
Opphavsmann: NRK
 
Inndeling av hodet i indre og ytre område
Vi deler hodebunnen i et indre og et ytre område. Disse deles av crestområdet. På engelsk betyr crest kam eller topp, og dette er det bredeste området øverst på hodet. Dersom du kjenner på hodeformen til kunden, vil du registrere den buete formen. Den er individuell fra person til person. Designlinjen er den linjen som hårspissene danner rundt hele frisyren. Vi beskriver den i front ca. fem cm inn fra hårfestet, i nakken fra crestområdet og ned til hårfestet og i sidepartiene fra crestområdet og nedover. Kronepartiet er en del av crestområdet.   

Designlinjen kan være ulik på ulike personer og ulike frisyrer. Den kan være horisontal, diagonal, konveks eller konkav. Brytningen mellom det indre og det ytre området på hodet kaller vi den indre designlinje. Den ytre designlinje er avslutningen av formen i nakken, sidepartiene og fronten.

INNDELINGENE AV HODE
Opphavsmann: NRK
 
De fire grunnformene i klipp
Tannaz viser oss på videoen nedenfor de fire grunnformene i klipp. Det er hel form, gradering, økende lengder og like lengder. Vi bruker alltid minst en av disse formene når vi klipper. Hel form, like lengder og økende lengder er klippeformer som kan utgjøre en selvstendig frisyre, mens gradering som oftest må kombineres med en av de andre. Det er likevel mest vanlig at en frisyre er satt sammen av to eller flere av disse grunnformene. Og det er bare fantasien som setter grenser for hvor mange ulike kombinasjoner vi kan få ut av de fire grunnformene.

Grunnformen hel form er kortest i det ytre området og lengst i det indre området. Vi starter klippen ved hårfestekanten i det ytre området, det vil si i nakken eller i ett av sidepartiene. Pass på at projeksjonsvinkelen er 0o. For å få fram formen klippes alt håret etter den fastsatte guidelinjen. Hver passé må holdes loddrett, ikke i rett vinkel på hodebunnen. Denne linjen vil hele tida være rettledende for klippen videre. Det er derfor viktig at en ny passé ikke er tykkere enn at guidelinjen synes. Hodets stilling er avgjørende for et vellykket resultat. Teksturen vil være ikke-aktiv både i det indre og i det ytre området. Vi velger selv formen på designlinjen. Den kan være konkav, konveks, diagonal bakover, diagonal forover eller horisontal.

Grunnformen gradering er kortest i det ytre og lengst i det indre området. For å klippe gradering trekker vi andre passé litt ut fra den naturlige fallretningen, slik at klippevinkelen blir mer enn 0o. Vi skiller mellom lav gradering (1o til 30o), mellomgradering (31o til 60o) og høy gradering (61o til 89o).

Graderingsformen kombineres alltid med en eller flere av de andre grunnformene. Dersom du ønsker en markert graderingskant, kombinerer du den med hel form i det indre området. Da vil det bli en ikke-aktiv tekstur i det indre området og aktiv tekstur i det ytre området.

Dersom du kombinerer den med like eller økende lengder, vil den være aktiv både i det ytre og det indre området. Når projeksjonsvinkelen er mer enn 0o eller mindre enn 90o, blir det graderingsform. Begrepene lav gradering, mellomgradering og høy gradering viser hvor høyt du graderer og hvilken projeksjonsvinkel du bruker. Dersom du har en høy graderingsvinkel i det ytre området, får du helt kort nakke. Graderingskanten er den kanten spissene skaper når vi har klippet en gradering. Det er tre beskrivelser av graderingskanter: parallell, økende og minkende. På fagtegninger har gradering en fargekode, og den kan symboliseres med en trekant med spissen ned.

Grunnformen like lengder bruker vi når hårlengden skal være like lang over hele hodet. Du starter klippen der du selv ønsker. Der du velger å begynne bestemmer du guidelinjen for klippingen videre. Starter du med 5 cm lengde, skal det være 5 cm lengde over hele hodet. Håret klippes av når vi holder det vinkelrett (90o) fra hodebunnen. Dersom designlinjen endres etter at det er klippet like lengder, vil det medføre at de blir en kombinasjon av flere klippeformer. Teksturen vil være aktiv i det indre og ytre området. På fagtegninger har like lengder grønn fargekode, og den kan symboliseres med en sirkel.

Grunnformen økende lengder bruker vi når håret i det indre området skal være kortere enn håret i det ytre området. Vi løfter opp hver enkelt passé og klipper av etter guidelinjen 180o vinkel. På grunn av hodeformen fører dette til at hårlengden øker etter hvert som vi flytter guidelinjen horisontalt utover. Vi kan også mate med passéer til samme guidelinje midt i indre område. Da får vi mer økning av lengdene. Dersom håret hele tida trekkes opp til guidelinjen, vil du ha en avsluttende projeksjon på 180o.

Designlinjen her vil automatisk bli diagonal bakover, dersom du ikke går inn og justerer den. Teksturen vil være aktiv både i det indre og det ytre området. På fagtegninger har økende lengder rød fargekode, og den kan symboliseres med en ellipse.

De fire grunnformene
Opphavsmann: NRK

Naturlig distribusjonNaturlig distribusjon

 

projeksjonsvinkelProjeksjonsvinkel

 

 

Perpendikulær distribusjonPerpendikulær distribusjon

 

 

Skiftende distribusjonSkiftende distribusjon 


Forskjellen på projeksjonsvinkel og distribusjon

I frisørfaget er projeksjonsvinkelen den vinkelen håret holdes i forhold til dets naturlig fall når det klippes. Se nærmere om dette under de fire grunnformene foran.

Distribusjon er i frisørfaget er uttrykk for hvordan vi holder håret i forhold til delelinja.

Det er tre ulike distribusjoner:
Naturlig distribusjon, som er når det klippes i naturlig fallretning og delelinja er horisontal.

Perpendikulær distribusjon er vinkelrett ut fra delelinja med en klippelinje som følger delelinja.

Skiftningsdistribusjon som ikke er vinkelrett fra delelinja. Skiftingsdistribusjon bruker vi for å øke lengdeforskjeller i klippen.

Projeksjonsvinkel og distribusjon
Opphavsmann: NRK


Effilering
Ordet effilere kommer fra latin og betyr å tynne ut håret ved klipping. Effilering er når vi klipper en viss prosent av håret med en spesiell effileringssaks eller eventuelt med andre teknikker.

Vi skiller mellom tre ulike former for effilering:
Roteffilering. Vi klipper en viss prosent av håret ca. en cm fra hodebunnen. Det gjøres for å få støttehår som gir volum i frisyren hvis det trengs i det indre området.

Mengdeeffilering er når vi effilerer ca. fire-fem cm fra hodebunnen. Det gjøres for å redusere hårmengden. Mengdeeffilering gjør at tykt hår ligger penere og blir lettere å stelle.

Spisseffilering gjøres i spissene. Det vil hindre at håret ser butt ut, og spissene flyter bedre i hverandre.

Effilering
Opphavsmann: NRK
 
 

Klassisk oppsetning med fokus på festeteknikk
Tannaz viser oss hvordan hun lager en klassisk oppsetning. Hun deler håret fra øre til øre og tupperer først bakhodet og deretter det indre området. Deretter deler hun håret på bakhodet på midten og lager først en stram hestehale nederst og deretter en øverst. Disse festes med hårstrikk med krok. Hun børster disse med naturbørste og sprayer deretter. Hun lager lokker som tuperes lett og festes med hårnål og sprayer igjen. Legg merke til at hun fjerner de spennene som synes. Oppsetningen avsluttes med en blomst til pynt.

OppsettOppsett 


Klassisk oppsetting
Opphavsmann: NRK
  

Hverdagsmakeup
Tannaz viser oss til slutt hvordan hun legger en vanlig makeup. Hun er senior stylist og makeup artist. En ansiktssminke kan ha flere oppgaver. Dels skal den være dekorativ og framheve ansiktstrekkene på en gunstig måte. Dels kan den brukes til å skjule kviser, røde føflekker, teleangiectasia (utvidete små blodårer) eller pigmentflekker.

Et rent underlag er en forutsetning for en vellykket makeup. Derfor renser vi først huden slik at ansiktet er helt rent. Til å rense bruker vi rensekrem eller rensemelk, eventuelt et ansiktsvann. Husk at huden på halsen også må renses.

Underlaget for all makeup er en foundation, som består av makeupkrem. Prøv å finne en farge som er så lik hudens egen farge som mulig. Dersom du ikke finner en farge som er helt lik, velger du en tone lysere enn huden, ikke mørkere. Det vil fort se unaturlig ut. Foundation finnes som tyntflytende krem, gel, stift eller pudder. Rouge er et sminkeprodukt som framhever ansiktets farge og konturer. Pudderrouge børstes først på med en børste. Børsten bør ikke være for liten.   

Sminke ved øynene skal ta sikte på å få fram vakre, blanke og åpne øyne. Til det bruker vi kajalstift, øyeskygge, vippefarge og eventuelt øyebrynstift.

Et av de vanligste arbeidene på et ansikt er å rette øyenbrynene. Det bidrar til å åpne øynene, løfte trekkene og skape en øvre ramme for øyepartiet. Det er vanlig å justere formen på øyebrynene ved å nappe ut hår. Vi følger brynenes naturlige linje og understreker den. En god regel er å rette nederste kanten, og eventuelt fjerne enkelthår over og de hårene på siden som får brynene til å henge. Øyebrynene kan farges eller forsynes med ferdig fargede bryn. Hensikten er å framheve øyepartiet.

Øyevippene kan farges eller forsynes med ferdig fargede vipper. Hensikten er å framheve øyepartiet. Dersom vippene ikke er så tettvokste som ønskelig, kan vi legge på litt kajalstift på den ytre delen av vippene. På den måten vil de virke tettere. Kajalstifter er laget ved sammensmelting av bindemiddel som harpiks, fett, voks og fargestoff. Kajalstifter kalles også kullstifter. De finnes i svart, brunt og flere andre farger. Velg en farge som passer til øynene og fargen på vippene. Vippene farger vi grundig med maskara helt ut til spissene. Maskara finnes i flere fargenyanser, men svart er mest brukt. Maskarafargen velges etter fargen på vippene og den virkningen vi ønsker å oppnå. Denne korrigeringen skal være usynlig. Når maskara er lagt på, børster vi vippene slik at de ikke kleber seg sammen.

Hverdags makeup
Opphavsmann: NRK

Dersom det skal legges sminke ved øynene, er første bud å ta hensyn til øyeformen og øyeplasseringen hos kunden. Avstanden mellom øynene skal ideelt være slik at det er plass til et tredje øye mellom øyekrokene. Det ideelle breddemålet for ett øye er tre cm. Det gir ni cm som det ideelle breddemålet mellom den ytterste øyekroken på hver side av ansiktet.

Øyelokkene påføres øyeskygge. Med lys øyeskygge i den indre øyekroken får vi avstanden mellom tettsittende øyne til å virke større. I den ytre øyekroken bruker vi mørk øyeskygge. Når øynene sitter langt fra hverandre, korrigerer vi ved å legge mørk øyeskygge i de indre øyekrokene. Små øyne virker større når vi bruker lys øyeskygge rundt om hele øyet. Dyptliggende øyne får vi til å komme mer fram ved å bruke lys øyeskygge. Framstående øyne kan dempes med mørk øyeskygge.

Hva slags farge og form leppene skal ha, er avhengig av moten og den personlige smaken til kunden. Leppekonturene blir først trukket opp med en myk konturstift som er en fargetone mørkere enn den fargen som vi skal legge på leppene. Med konturstiften kan vi korrigere leppeformen noe. Vi kan få tykke lepper til å virke smalere ved å trekke konjunkturlinjen langs den indre leppekanten. Smale lepper gjør vi tilsynelatende bredere ved å trekke konturlinjen langs den ytre leppekanten. Lyse og lysende farger understreker denne virkningen. Dersom munnen er for bred, bruker vi hudfarget dekkstift i munnvikene og tegner inn en mindre leppeform.

Påføring av leppestift er neste trinn. Nå maler vi leppestiftfargen helt ut til konjunkturlinjen. For at fargen skal vare lenge, presser vi et leppepapir lett mot leppene, og etterpå legger vi et nytt lag med leppestift. Leppeglans gir en glinsende effekt når den legges over leppestiften. Hvis kunden ønsker en mer forsiktig framheving av leppene, kan vi legge fargeløs eller farget leppeglans direkte på leppene. Lepelakk over leppefargen gir en ekstra holdbar leppesminke. Den legges på med pensel, men finnes også i kulepennutgave. Den hinnen som legger seg over leppene holder seg lenge, men har den ulempen at den tørker ut leppene. Fordelen er at vi kan fastholde de klare konturene vi har tegnet og sminket.

I en salong skal leppestift aldri brukes direkte på leppene hvis det ikke er kunden selv som eier stiften. En vanlig arbeidsmåte er å skrape litt leppestift med spatel og legge den på med leppepensel. Etter behandlingen renser vi penselen i ren alkohol.

Lenker:

Welkome to The Wella World