Fagstoff

Intervjumetoden

Publisert: 17.09.2012, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Intervju

Har du noen gang blitt intervjuet på gaten? Dette er en vanlig måte markedsundersøkere henter inn informasjon på. Metoden er billig, rask og direkte.

Bilde av en kvinne med hodetelefoner og datamaskin.Vi er nok ikke alltid glade for å bli ringt opp av intervjuere. Men kanskje slike intervjuer kan være til nytte for begge parter, både bedrifter og forbrukere? Bedriftene får vite hva kundene vil ha, og kundene får de produktene de ønsker seg– forhåpentligvis!  

Bilde av en telefonkatalog og Gule Sider.Intervjupersonene i en undersøkelse velges ikke ut helt tilfeldig, men etter bestemte objektive kriterier.

En verdifull informasjonskilde

Intervjuet er nok den metoden flest av oss kjenner til og har vært utsatt for, enten vi har blitt stoppet på gaten, ringt opp på telefon eller kontaktet på Internett. Intervjuer kan gjennomføres muntlig, enten direkte eller over telefon, eller som skriftlige spørreundersøkelser på papir eller digitalt. Hvilken type intervju en bedrift velger å bruke, er avhengig av kostnadsrammer, tidsrammer og hvilken type data som skal innhentes.

Hvordan lage gode intervjuspørsmål?

En intervjuer kan få veldig mye verdifull informasjon ut av et intervju dersom spørsmålene er riktig utformet. Med det mener vi i denne sammenhengen at spørsmålene er formulerte slik at vi faktisk får svar på det vi er ute etter å få vite. I tillegg må spørsmålene være åpne nok til at de tillater et ærlig og oppriktig svar. De må ikke være utformet slik at vi nærmest legger svaret i munnen på intervju-personen (såkalte ledende spørsmål). Se litt nærmere på disse to spørsmålene:

  1. «Er du enig i at barnearbeid er nødvendig når vi vet at mange familier i utviklingsland er helt avhengig av barnas inntekter for å overleve?»
  2. «Synes du røykere bør betale mer i helseforsikring i og med at de påfører seg selv helseskade?»

I begge tilfellene er det nok langt lettere å svare «ja» enn «nei», ikke nødvendigvis fordi vi er enige med den som spør, men på grunn av måten spørsmålene er formulert på. De er ikke nøytrale, men ledende – de argumenterer for et syn. Samtidig er intervjupersonen bondefanget: Dersom «ja» eller «nei» er de eneste mulige svarene, fratas han eller hun muligheten til å nyansere og begrunne.

Når vi leser og tolker en undersøkelse, er det alltid viktig at vi er kritiske til den som bestiller undersøkelsen. Kan bestiller muligens ha interesse av at intervjuobjektene svarer på den ene eller andre måten? Vi må også se nøye på de konkrete spørsmålene i undersøkelsen slik at vi kan vurdere om den er seriøs og pålitelig.