Fagstoff

Primære og sekundære datakilder

Publisert: 17.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Mann river seg i håret (utsnitt)

En organisasjon som skal gjennomføre en markedsundersøkelse, kan hente dataene sine fra ulike kilder. Løsningen som bedriften velger, har konsekvenser for hvor nøyaktig undersøkelsen blir, hvor mye den koster, og hvor lang tid den vil ta. Men også enklere markedsundersøkelser krever en del ressurser.

Bilde av en intervjusituasjon.Intervjuet er en arbeidsmetode som kan gi presise og utfyllende svar, men denne metoden er også tid- og ressurskrevende. 

 

Bilde av en pengestabel.En bedrift må alltid prøve å få mest mulig igjen for pengene sine. Derfor er det vanlig å søke informasjon i sekundærkilder før man eventuelt tar i bruk mer kostbare metoder.

 

Bilde av en nerd med briller.Det finnes bedrifter som har spesialisert seg på å følge nøye med på markedsutviklingen og selge denne informasjonen til bedrifter som har behov for den.

 

Bilde av et forstørrelsesglass på et arkivskap.En bedrift kan ofte få svar på mange av spørsmålene sine ved å gå gjennom såkalte sekundær- eller skrivebordsdata.

Primærdata

Når vi snakker om datakilder, skiller vi mellom primærdata og sekundærdata. En bedrift kan velge å bruke den ene eller den andre typen – eller begge deler. Primærdata er data som samles inn for å gi svar på en klart avgrenset og aktuell problemstilling. For å finne de svarene vi trenger, går vi, fysisk eller digitalt, ut i felten og spør brukerne. Primærdata kalles derfor også feltdata, og vi sier at vi gjør en feltundersøkelse når vi gjør en primærundersøkelse.

Tre metoder

Feltundersøkelser er nok det de fleste har i tankene når de snakker om markedsundersøkelser. Vi skiller mellom tre måter å hente inn informasjon på når vi gjør primærundersøkelser:

  • observasjon
  • eksperiment
  • intervju

De kan brukes hver for seg eller sammen for å få et mest mulig riktig bilde av virkeligheten.

Sekundærdata

Sekundærdata, eller «skrivebordsdata», er datakilder som allerede eksisterer. Når vi søker i sekundære kilder, sier vi også at vi gjør en skrivebordsundersøkelse.

Sekundærdata kan være markedsundersøkelser som er gjort tidligere, i eget firma eller av andre bedrifter og organisasjoner. Denne typen informasjon kan vi finne i tidsskrifter og aviser, eller i offentlige registre. Det finnes både statlige og kommunale instanser og private bedrifter som lager statistikker og oversikter. The Nielsen Company er et eksempel på et internasjonalt konsern som har spesialisert seg på markedsinformasjon. Bedriften lager forbrukerstatistikker, rapporterer om trender i samfunnet, utviklingen i markedet og så videre.

Startpunktet

Når bedrifter skal gjennomføre en markedsundersøkelse, vil de som oftest starte med en skrivebordsundersøkelse og se hvor mye informasjon det er mulig å finne på denne måten. Dersom man får de svarene man trenger, er det antakelig ikke nødvendig med en feltundersøkelse. Markedsundersøkelser er et kostbart tiltak, derfor er det viktig å gjøre søk i sekundære kilder før man går videre.