Fagstoff

Minoritetsaviser i Norge

Publisert: 11.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie

 

Huskelappen

Media er en viktig faktor i språkopplæring og identitetsdannelse.

 

I Norge finnes det i dag aviser på samisk og kvensk.

 

Det utgis også aviser på andre minoritetsspråk.

 

Ressurser

Nuor Tanas'ti'I 1956 var Anders Guttormsen journalist, redaktør og typograf i den samiske avisa Nuor Tanas'ti'  (Øststjernen). 

 

Min ÁigiI 2008 ble den samiske avisa Min Áigi slått sammen med avisa Assu.

 

Ságat - samisk avis  

 

Rujan Kaiku

Liisa KoivulehtoLiisa Koivulehto er redaktør for den kvenske avisa Ruijan Kaiku. 

NDLA takker redaktør Liisa Koivulehto i Rujan Kaiku for at vi har fått lov til å legge ut første og foreløpig siste nummer av Rujan Kaiku i pdf-format. Trykk på "expand" for å lese avisa i fullskjermformat.

 

BH GlasnikDen bosniske avisa BH Glasnik er eksempel på en fremmedspråklig avis i Norge.  

Nettavisa Utrop 

Utrop er en flerkulturell nettavis som utgis på norsk.

 

Aviser i et flerkulturelt samfunn

Norge har vært et flerkulturelt samfunn i mange hundre år. Offisielt har vi fem nasjonale minoriteter i landet vårt: samer, kvener, skogfinner, romfolket og jøder. Norge har to offisielle majoritetsspråk: bokmål og nynorsk. Vi har mange minoritetsspråk i landet vårt, men bare to er offisielle minoritetsspråk: samisk og kvensk.

Media spiller en viktig rolle i språkopplæring og identitetsdannelse. For den samiske og kvenske befolkningen er det derfor viktig at det finnes egne aviser på samisk og kvensk.

I løpet av de siste femti årene er det kommet mennesker fra alle verdens hjørner til landet vårt. Selv om de fleste lærer seg å snakke, lese og skrive norsk, føler mange behov for å holde kontakt med hjemlandet og med landsmenn med samme kulturbakgrunn. Mange leser aviser fra hjemlandet, men det blir også utgitt fremmedspråklige aviser i Norge.

Samiske aviser

Den første samiske avisa i Norge ble utgitt i årene 1873–1875. Muittalægje kom ut en gang i måneden. Redaktør var Christian Andreassen. I tillegg til arbeidet som lærer, lensmann og redaktør, oversatte han norske salmer til samisk. Avisa Sagai Muittalægje ble grunnlagt av Anders Larsen og kom ut i tidsrommet 1904 til 1911. I perioden 1910–13 og 1922–27 ble det utgitt en sørsamisk avis på Røros. Waren Sardne betyr oversatt til norsk ”Underretning fra fjellet”.

I 2011 ble det gitt statsstøtte til fire norske aviser med samiske målgrupper. Ságat ble grunnlagt i 1956. Avisa er norskspråklig med redaksjon i Lakselv. Ságat utgis tre dager i uka og har en egen nettavis.

I 2008 ble avisene Assu og Min Áigi slått sammen til Ávvir. Ávvir utgis på samisk og har også egen nettavis. Redaksjonen holder til i Karasjok og Kautokeino. Ávvir betyr omsorg eller omtanke.

I tillegg til disse to avisene mottar lokalavisa NordSalten støtte til innstikk på lulesamisk, og Snåsningen får støtte til innstikk på sørsamisk. (Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon)

Ruijan Kaiku – kvenenes avis

 

Ruijan Kaiku er en fri og uavhengig nyhetsavis for kvener, norskfinner og finlendere i Norge. Avisa er den eneste norske avisa som prioriterer kvensk og finsk stoff. Første nummer av Ruijan Kaiku kom ut i 1995. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget skriftspråk i Norge. Avisa er nå trespråklig: hovedsakelig på norsk (begge målformene), kvensk og finsk, men også på meänkieli og svensk.

Fordeling av språkene er i gjennomsnitt 50 prosent norsk, 25 prosent kvensk og 25 prosent finsk. Redaksjonen består av en journalist som også er redaktør. Flere frilansjournalister og andre bidragsytere leverer stoff til avisa.

Avisa kommer ut hver femte uke. Målsettingen de siste femten årene har vært å mangedoble de redaksjonelle ressursene slik at Ruijan Kaiku kan bli en ukeavis. Avisa har abonnenter i Norge, Finland og Sverige, men også i andre land. (Kilde: Ruijan Kaiku).