Fagstoff

Holdningskampanjer

Publisert: 11.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Informasjonstjenesten sidespaltebilde

 

Huskelappen

Hensikten med en holdningskampanje er å få folk til å endre holdninger og adferd.

 

I holdningskampanjer brukes virkemidler som appellerer både til intellekt og følelser.

 

Holdningskampanjer har ikke alltid ønsker effekt.

 

Ressurser

Alkoholmisbruk

Holdningskampanje fra VinmonopoletHoldningskampanje fra Vinmonopolet (klikk for å se stort bilde) 

Vinmonopolets holdningskampanje mot langing 

 

Trafikkampanjer

Trafikkoffer  

Her finner du videoene fra fartskampanjen til Statens vegvesen:

Trafikksikkerhetskampanje – Statens vegvesen 

 

Stump røyken!

Røyking forbudt skilt. Foto.   

Helsedirektoratets kampanje ”På tide å slutte?” uke 1–7 i 2012:

På tide å slutte? 

 

 

Hva er en holdningskampanje?

En holdningskampanje er en samordnet og tidsavgrenset informasjonsvirksomhet der formålet er å få personer som tilhører en bestemt målgruppe, til å endre holdninger, slik at dette i neste omgang medfører endret adferd.  

Holdningskampanjer bruker virkemidler som appellerer til både intellekt og følelser. Forskning viser imidlertid at forholdet mellom holdninger og adferd er komplisert, og at endret holdning ikke nødvendigvis fører til endret adferd. Det er grunnen til at holdningskampanjer ikke alltid har ønsket effekt.

Identifiserer problemer og målgrupper

Signe Gunn Myre i Statens vegvesen jobber med ulike kampanjer rettet mot forskjellige målgrupper. Hun formidler alt fra konkrete råd og spesifikk informasjon rettet mot utenlandske førere på veg til Norge med vogntog vinterstid, til sykkelkampanjer rettet mot folk i sentrale strøk.

– I startfasen jobber vi med å definere hva problemet består i, forteller Myre. Et nøkkelspørsmål i neste trinn er å finne ut om problemet kan løses ved hjelp av kommunikasjon. Om vi finner ut at problemet ikke kan løses med kommunikasjon, så blir det ingen kampanje, forteller Myre.

Som eksempel viser hun til fartskampanjen som Statens vegvesen jobbet med i 2011.

– Det viser deg at halvparten av alle dødsulykker skyldes høg fart, forteller Signe Gunn Myre. Da Vegvesenet jobbet videre med tallene, oppdaget de at i 30 prosent av dødsulykkene lå farten føreren holdt, bare litt over fartsgrensen. Disse ble definert som målgruppe, mens råkjørerne ble lagt til side.

– Vi tror ikke vi kan nå verstingene med kampanjer. De tror vi politiet må luke vekk fra trafikken, sier Myre. Dermed er budskap og virkemidler i fartskampanjen rettet mot personer som ser på seg selv som ansvarlige sjåfører, men likevel kjører litt fortere enn tillatt.

Appellerer både til hode og hjerte

Statens vegvesen brukte rasjonell argumentasjon i arbeidet med fartskampanjen.

– De fysiske lovene sier at de du akkurat klarer å stoppe for i 80 km/t, vil du med 10 kilometer mer på speedometeret treffe i en fart på 50 km/t, forteller Signe Gunn Myre.

I tillegg til rasjonell argumentasjon spiller Vegvesenet også på følelser.

– Det som kanskje skremmer mest, er å forårsake andres død. Du kan faktisk skade noen av dem du er mest glad i. Det kan være din skyld hvis du bare kjører litt for fort, sier Myre.

Måler effekten

Statens vegvesen gjennomfører en nullpunktsundersøkelse i forkant av hver kampanje. Dermed har de et sammenligningsgrunnlag når man senere vurderer effekten av kampanjen i forhold til ulike mål.

– Vi finner ut hvor mange som har lagt merke til kampanjen, om de likte den, og om de fikk med seg budskapet. Har det skjedd noe med kunnskap, holdninger og adferd? Har tallet på dødsulykker gått ned?

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt