Fagstoff

Ny regnskapsperiode

Publisert: 10.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Abacus

Vi skal bruke de tre tommelfingerreglene når vi nå skal følge oppstarten til blomsterbutikken Beate. Vi skal føre noen inntekter og kostnader i resultatregnskapet og se at føringene også føres mot balansen. Vi skal se at vi hele tida oppfyller det doble bokføringsprinsippet, og vi skal bruke T-kontoer.

Åpningsbalanse

Mann kjøper blomster
Fotograf: Corbis
 

Beate starter egen blomsterbutikk, og hun har skaffet seg finansiering og kjøpt inn de eiendelene hun har bruk for. Hun har valgt å registrere seg som aksjeselskap, slik at hun tar mindre risiko. Den balansen hun nå har, kan vi kalle åpningsbalanse.

Balanse
Eiendeler Egenkapital
og gjeld
Reklame 25 000 Aksjekapital 100 000
Inventar 32 000 Langsiktig lån 70 000
Datautstyr 25 000
   
Kjølerom 50 000


Varelager 27 000
   
Bankinnskudd 10 000    
Kassabeholdning 1 000    
Sum 170 000   170 000

 

Ser du at hun også har en pengereserve på 1000 kr, et bankinnskudd og kontanter?

Den første dagen har hun denne aktiviteten:

Type inntekt/kostnad Beløp
Inntekter (salg) 3 000
Varer 1 500
Lønn 500
Andre kostnader 800
Resultat 200


Nedenfor er føringene vist på T-kontoer. (På grunn av plassen har vi ikke tatt med alle kontoer fra åpningsbalansen.) Ser du at inntektene er ført i kredit og kostnadene i debet? Det er på grunn av regnskapsregel 3.

Tekst

Bilag

Dato

Varer 

Kassa 

Inntekter
(salg)
 

Varekost 

Lønn 

Andre
kostnader
 

     

D

K

D

K

D

K

D

K

D

K

D

K

IB

 

1.5.

27 000

 

1 000

                         

Kassaoppgjør

1

1.5.

   

3 000

   

3 000

           

Kjøp rekvisita

2

1.5.

     

300

           

300

 

Kjøp utstyr

3

1.5.

     

500

           

500

 

Ekstrahjelp

4

1.5.

     

500

       

500

     

Varer

5

1.5.

 

1 500

       

1 500

         

Saldo

   

25 500

 

2 700

   

3 000

1 500

 

500

 

800

 


Differansen mellom debet og kredit på hver konto kaller vi saldo. Rent teknisk blir kontoene avsluttet under årsavslutningen.

Forklaring på bilagene

  • Bilag 1: Det er solgt varer for 3000 kr i perioden. Salget er registrert på kassaapparatet i butikken. Det er vanlig å ta et kassaoppgjør hver dag, det vil si at kassaapparatet i en rapport summerer salget på en papirstrimmel. Denne rapporten danner grunnlaget for å føre inntektene (salget) i regnskapet. Inntektene er ført i debet på kassa ettersom det øker kassabeholdningen (regel 1). Inntektene er også ført i kredit på salg ettersom kreditering av en konto i resultatregnskapet øker resultatet og egenkapitalen (regel 3). Inntekter føres alltid i kredit.

  • Bilag 2: Det er kjøpt inn rekvisita til bruk i butikken. Dette er betalt kontant, og pengene er tatt fra kassa. Derfor føres det i kredit på kassa (regel 1). Det er en kostnad som føres i debet på andre kostnader (regel 3). Kostnader føres alltid i debet.
  • Bilag 3: Postene er ført på samme måte som i bilag 2.
  • Bilag 4: Det er leid inn ekstrahjelp i butikken. Lønna er utbetalt fra kassa og ført i kredit på kassa (regel 1). Dette er en kostnad og er derfor ført i debet på lønn
    (regel 3).
  • Bilag 5: Butikken har regnet ut innkjøpsprisen på de varene som er levert kundene. Varene er tatt fra varelageret og derfor ført i kredit på varer (regel 1). Dette regnes som kostnad og er ført i debet på varekost (regel 3).

Som du ser, har vi bare brukt regnskapsreglene 1 og 3 fordi postene bare gjaldt eiendeler og resultatregnskap (egenkapitalen). Regel 2 er ikke tatt i bruk, ettersom gjelda ikke ble berørt.

Det kan se bra ut å få overskudd allerede første uka, men Beate har ikke full oversikt ennå. En del kostnader som løper hver måned, er ikke kommet med, for eksempel husleia. Andre kostnader har hun ennå ikke fått faktura på: forsikring, telefon, avisannonse osv.

Oppgaver

Aktuelt stoff for