Hopp til innhold

Fagstoff

Statistisk undersøkelse

Ordet statistikk ble opprinnelig brukt om beskrivelser av stats- eller samfunnsforhold. Statistikk handler om å samle inn og ordne opplysninger på en hensiktsmessig måte, og om å trekke konklusjoner og treffe beslutninger på grunnlag av datamaterialet.

Statistiske og ikke-statistiske spørsmål

Før vi begynner å jobbe med statistikken, vil vi at du tenker gjennom hva slags spørsmål som kan besvares med statistikk. Er for eksempel spørsmålet "Hvor gammel er du?" et statistisk spørsmål? Hva med spørsmålet "Løper hunder raskere enn katter?".

Hvis du synes det er vanskelig å avgjøre, kan du søke på nettet etter artikler eller videoer som kan fortelle om hva som er statistiske spørsmål, og hva som ikke er det. Ofte får man flere treff når man bruker engelske søkeord, prøv for eksempel med "statistical and non statsistical questions".

Skilt med logoen og navnet til Statistisk sentralbyrå. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Statistisk sentralbyrå

I Norge ble det i 1797 opprettet et eget statistikkontor i Finansdepartementet. Omtrent 80 år senere, i 1876, ble Statistisk sentralbyrå (SSB) etablert som en egen institusjon.

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet og produserer 85–90 prosent av all norsk offisiell statistikk. Byrået har cirka 1 200 ansatte.

Eksempel: befolkning

Den første fullstendige folketellingen i Norge ble holdt i 1769. Folketallet var den gang 723 618.

Befolkning er et av SSB statistikkområder. SSB holder blant annet oversikt over folketallet, hvor mange som blir født, hvor mange som dør, innvandring, ekteskap og flyttinger.

Statistisk framstilling av bevegelser i folkemengde fra 1735 til 2021. En svart graf representerer folkemengde og går slakt oppover. Grafene som representerer fødte og døde har store svingninger, men går totalt sett ned. Grafen som representerer utvandring, starter cirka på året 1815 og har svingninger. Grafen som representerer innvandring, starter på året 1950, har en del svingninger, går oppover til cirka 2010 og faller igjen. Grafisk framstilling.
Åpne bilde i et nytt vindu

Planlegging og gjennomføring av en statistisk undersøkelse

Mary Ann har fått karakteren fire på en matematikkprøve. Hun er litt usikker på hvor god karakteren er sammenliknet med karakterene til de andre elevene i klassen. "Kanskje har alle de andre fått femmere og seksere, og da er jeg ikke så fornøyd, men hvis resten av klassen stort sett har fått dårligere enn fire, har jeg jo egentlig gjort det ganske bra," tenker hun. For å finne svaret på dette, kan hun foreta en statistisk undersøkelse.

I Store norske leksikon står det at statistikk er "vitenskapen om innsamling, oppsummering og analysering av data".

Mary Ann må starte med å planlegge undersøkelsen. Videre må hun gjennomføre selve undersøkelsen og samle inn tallmateriale. Så må hun presentere tallmaterialet. Til slutt må hun analysere resultatet, trekke konklusjoner og ta eventuelle beslutninger.

Planlegging

Først må Mary Ann planlegge hvordan hun skal gjennomføre undersøkelsen. Hun kan spørre læreren om å få se karakterlista, men han vil sannsynligvis si at han har taushetsplikt. Hun kan spørre alle elevene i klassen, men kanskje er det mange som ikke vil si hvilken karakter de har fått. Kanskje er det en idé å lage et skjema som elevene i klassen fyller ut anonymt, men er det da sikkert at alle er ærlige? Som du skjønner, er det mange problemstillinger som dukker opp allerede i planleggingen av en liten undersøkelse.

Gjennomføring

På grunnlag av planleggingen gjennomfører May Ann selve undersøkelsen. Dette kan ofte være tidkrevende og praktisk vanskelig. Hvis matematikkprøven er en prøve midt i terminen, er det relativt enkelt å gjennomføre undersøkelsen. Hvis det er en avsluttende matematikkprøve for året, og klassen ikke har flere matematikktimer, er det straks mye vanskeligere.

Presentasjon av tallmateriale og analyse av resultatet

I emnet statistikk lærer du å systematisere tallene i tabeller og framstille disse grafisk. Du lærer å finne tall som beskriver tallmaterialet, både såkalte sentralmål og såkalte spredningsmål. Vi tar også opp til diskusjon hvilken av disse størrelsene som er mest hensiktsmessig å bruke i ulike tilfeller. Ut ifra disse tallene kan vi prøve å trekke konklusjoner: Var resultatet på prøven dårlig generelt sett?

Kilde

Frøslie, K.F. & Bjørnstad, J. (2021, 6. august). Statistikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/statistikk

CC BY-SASkrevet av Stein Aanensen og Olav Kristensen.
Sist faglig oppdatert 15.02.2023

Læringsressurser

Innsamling og ordning av statistiske data