Fagstoff

Informasjonskløfter og digitale skiller

Publisert: 07.12.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediehverdag  

Huskelappen

Tilgang til informasjon og mulighet til å uttrykke egne meninger er viktig i et demokratisk samfunn.

 

Informasjonskløfter oppstår når folk har ulik tilgang til informasjon.

 

Utvikling av digital kompetanse er et viktig tiltak for å motvirke at digitale skiller oppstår.

 

Ressurser

et eldre ektepar lytter på radioRadiogavefondet, som ble stiftet i 1937, skaffet radioer til gamle og syke.

 

Nettmagasinet Gemini om
Den digitale kløften 

 

Pers blogg om

Det digitale klasseskillet 

 

 

 

Forskningstips

Er det slik at ...

  • alle klarer å bruke søkemotorer for å finne svar på ting de lurer på?
  • alle ser forskjell på riktig informasjon og ren bløff?
  • alle elever blogger og publiserer filmer på You Tube?

gutt ser fjernsyn i flyktningeleirTilgang til informasjon er viktig for verdens fattigste. 

Til debatt

Er du enig i påstanden:

– Å kunne betjene PC og Internett er like viktig som å kunne lese og skrive.

 

Professor Rune Krumsvik (UIB) om digitale skiller i skolen.

Digitale skiller

De fleste i Norge bruker Internett, og mer enn 80 prosent har bredbånd hjemme. Det betyr at svært mange av oss har tilgang til den enorme mengden informasjon som finnes på nettet, og til selv å ytre seg i denne globale kanalen. SINTEF-forsker Petter Brandtzæg hevder at det å kunne betjene PC og Internett snart er like viktig som å kunne lese. Derfor er digital kompetanse nedfelt som en grunnleggende ferdighet i norske læreplaner. 

De nye mediene gir adgang til store mengder informasjon og gjør det enkelt å delta i samfunnsdebatten. Men ikke alle benytter seg av denne muligheten. Vi bruker mediene forskjellig, dermed oppstår det informasjonskløfter og digitale skiller mellom generasjoner, verdensdeler og mennesker med ulik kulturell kapital.

Tidligere ble begrepet digitale skiller brukt for å peke på forskjellene mellom dem som hadde tilgang på datautstyr og nettforbindelse, og dem som ikke hadde det. Både utstyr og oppkobling kostet en god del penger og krevde et minimum av teknisk innsikt. Dessuten var det først og fremst større byer som hadde rask nettforbindelse. Det var altså en skeivfordeling der folk med god inntekt og utdanning hadde de store fordelene, særlig de som bodde i byene.

Et skille viskes ut, nye oppstår

I dag er både datamaskiner og nettforbindelse billigere og enklere å betjene, og stort sett alle bebodde områder her i landet har brukbare oppkoblingsforhold. De som ikke har ordnet seg med utstyr hjemme, kan komme på nett på biblioteket eller på en nettkafé. I velferdsstaten Norge sørges det dessuten for at alle som går på skole, får tilgang til og opplæring i digital mediebruk.

Skillet mellom hvem som har tilgang til nettet og ikke, er altså nesten visket ut. Likevel er ikke betegnelsen digitale skiller lagt bort. Det viser seg nemlig at det oppstår systematiske forskjeller på hvordan folk klarer å dra nytte av tilgangen til Internett. Noen henter ut mengder med ny kunnskap, andre lar seg oftere spore av med underholdning. Noen kaster seg ut i blogging og lager egne nettsider, andre mangler kunnskap om hvordan dette gjøres – eller lyst til å gjøre det.

Les mer om forskning på digitale skiller

En forskergruppe i Bergen har gjort en undersøkelse blant 1784 elever i ulike videregående skoler og funnet at mange bruker sosiale medier og dataspill i timene. På denne måten lar de seg avspore fra det faglige arbeidet. Problemet viser seg å være størst for elever med lavere karakterer. Elever med gode karakterer klarer i større grad å styre unna disse fristelsene.

En undersøkelse blant ungdomsskoleelever viser en klar sammenheng mellom gode karakterer og høy digital kompetanse.

Begge disse studiene peker på den samme tendensen til opphoping av goder som vi finner når vi studerer informasjonskløfter, kunnskapskløfter og sosiale skiller. De som kommer fra såkalt ressurssterke miljøer, har større mulighet til å lykkes i skole og utdanning og få de best betalte jobbene. De som har tilegnet seg mye kunnskap fra utdanning og lesing, kan lettere forstå den informasjonen de finner i mediene – både på nett og ellers – fordi de sitter med bakgrunnskunnskap som de kan bygge videre på.

Denne opphopingseffekten er en tendens vi får øye på når vi studerer statistiske sammenhenger. Ser vi på enkeltmennesker, er det slett ikke alltid slik. Det er ingen automatikk i at man skal være mer digitalt kompetent fordi om man har gode karakterer, men statistisk er sjansene større. Dermed blir dette et viktig spørsmål for politikere som ønsker å legge til rette for at alle får like sjanser til å nyttiggjøre seg de mulighetene som nettet gir, og for forskere som ønsker å finne ut om de politiske tiltakene lykkes.

skjul

 

Globale skiller

Norge er et av verdens rikeste land, og utjevning av sosiale forskjeller er viktig for oss. Derfor har vi klart å redusere det tradisjonelle digitale skillet som handler om tilgang til datamaskiner og Internett. Men i store deler av verden er dette skillet fremdeles et problem. Det er mange fattige mennesker i verden, og få av dem er på nett. Det er også mange som lever under totalitære regimer. De rammes av sensur og opplever at de blir nektet adgang til store deler av nettet.

Både samfunnsutvikling og økonomisk utvikling er knyttet til det å være på nett. Her ligger muligheter for utdanning og læring, informasjon og nyheter om hva som foregår i verden. Og her ligger muligheten for å opprette kontakter og nettverk, og drive næringsutvikling og politisk arbeid. En FN-rapport slår fast at tilgang til Internett bør være en menneskerettighet. Dette er med andre ord et globalt fordelingsproblem.

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Fordypningsstoff for