Fagstoff

Fra tradisjonelle medier til nettmedier

Publisert: 07.12.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Medieforsker Kristine Jørgensen  

Mediestemmer

Kristine Jørgensen er medieforsker ved Universitetet i Bergen.


Hun har spesialisert seg på spillforskning og bruker mye tid både på å spille og på å følge med på hva som skrives om spillbruk og digitale medier.

 

Huskelappen

Eldre mennesker bruker i større grad en unge tradisjonelle medier, som radio, fjernsyn og aviser.

 

På nittitallet brukte flere menn enn kvinner digitale medier. I dag er forskjellen mellom mediebruken til kvinner og menn mindre.

 

Vi bruker mediene for å skaffe oss informasjon og underholdning.

 

Nye medier er blitt viktige fora for samfunnsdebatt og sosialt samliv.

 

Ressurser

 

Studer disse statistikkene.

 

Hva har skjedd med måten vi bruker mediene på i perioden 2006 til 2010?

 

Sven Egil Omdal  

For noen år siden uttalte Sven Egil Omdal følgende til NRK om

medieutviklingen i årene framover 

(NB! Videoen er i i wmv-format).

 

Har han fått rett i spådommen sin?

 

 

 

 

mediebruk 

Internettrevolusjonen

– Ulike mennesker foretrekker ulike medier. For eksempel bruker eldre mennesker tradisjonelle medier i større grad enn det ungdommer gjør, sier medieforsker Kristine Jørgensen ved Universitetet i Bergen.

– Tradisjonelle medier som TV, radio og aviser er "én til mange"-medier, mens nettmediene i stor grad er "én til én"-medier, sier hun. Dette er også den viktigste forskjellen mellom mediebruk før og etter ”internettrevolusjonen”:

– Tradisjonelle medier fungerer på den måten at redaksjonen sender innholdet sitt til svært mange mottakere. Tidligere har ikke disse kunnet sende kommentarer tilbake med mindre de har satt seg ned og skrevet brev til redaksjonen. Dette er endret med nettmediene, der leserne enkelt kan kommentere og dessuten publisere medieinnhold selv.

– Hvilken type mennesker bruker hvilken type medier?

– Mediebruken i Norge er i endring hele tiden, sier Jørgensen. – Her er et eksempel: Eldre generasjoner foretrekker ofte tradisjonelle medier. De bruker ikke digitale medier i samme grad som yngre, og det er jo naturlig. De unge vokser opp med disse mediene, de blir en naturlig del av livet fra de er små. Om noen tiår vil generasjoner som har vokst opp med nett, ha tatt helt over. Det blir interessant å se hvilke medier som da vil dominere bildet. 

– Da digital teknologi og nettmedier gjorde sitt inntog i vanlige norske hjem på nittitallet, var menn ofte raskere ute med å ta dette i bruk enn kvinner. Men nå er forskjellene små. Likeledes har internettbruk vært mer vanlig blant folk med høy utdanning. Denne tendensen ser vi fremdeles, men forskjellene avtar.

Kristine Jørgensen forteller videre at det samme er tilfelle når det gjelder bruken av spill. På dette feltet ser vi også at gjennomsnittsalderen stiger: – De som startet med spill da de var ganske unge, fortsetter gjerne med denne aktiviteten, og spillene utvikles videre slik at de etter hvert passer for flere. – Spillene på Facebook passer like godt for bestemor som for barnebarnet, sier hun.

– Hvordan brukes mediene?

– Mediene tilbyr mye god underholdning, sier Jørgensen. – De gir også mye viktig informasjon og de er viktige redskaper for demokrati og ytringsfrihet. Gjennom mediene kan folk ytre meningene sine, på godt og vondt.

– Oppfinnsom bruk av nettmedier har ført til ulike demokratiske aksjoner både her hjemme og i utlandet. "Den arabiske våren" er et sterkt eksempel. Her brukte man sosiale medier til å planlegge og samordne det som skal skje, og til å nå ut med informasjon, særlig til medier i utlandet, fortsetter  hun, og viser samtidig til hvordan nettet gir mennesker i eksil muligheten til å holde kontakt med likesinnede over hele verden og med kulturen i hjemlandet.

– Sosiale fora på nettet kan dessuten være redningen for folk som av en eller annen grunn ikke har anledning til å komme seg ut blant andre mennesker. Kanskje har de en fysisk funksjonshemming eller sosial angst. Uansett kan de treffe mennesker i et nettforum eller i et spill.

– Internett brukes også til å spre frykt og hat, slik vi så da 22. juli-saken ble rullet opp. Terroristen Behring Breivik har brukt nettet til å spre sitt fascistiske budskap og til å knytte kontakter med likesinnede.

 

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Fordypningsstoff for