Fagstoff

Kolonner, rader og celler

Publisert: 11.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Krittstriper

Et regneark består hovedsakelig av kolonner, rader og celler.

Hver eneste celle i et regneark har et unikt navn som består av kolonnebokstaven og radnummeret.

Selve regnearket er et blankt ark som er delt inn i rader og kolonner slik at det blir et ruteark.

  • Kolonnene er vist vannrett og har navn alfabetisk fra A og bortover.
  • Radene er vist loddrett og har nummer fra 1 og oppover.

En celle er skjæringspunktet mellom en rad og en kolonne. Hver celle i arket har sin egen adresse, sitt eget navn, som består av kolonnebokstaven og radnummeret. Cella der for eksempel kolonne C og rad 6 møtes, kalles derfor C6. Celleadressen vises også i adressefeltet (navnefeltet) rett over A-kolonnen i arket.

Excel regnearkvinduRegnearkvinduet i Excel
Opphavsmann: Microsoft
 

Et regneark er mye større enn det du ser på skjermen. Kolonnene fortsetter til høyre, og radene fortsetter nedover.

 

Klikk på ulike celler i regnearket og se at celleadressen vises i adressefeltet.

De cellene du ser når du åpner et nytt regneark, er egentlig bare det øverste venstre hjørnet av et kjempestort ark. Kolonnene fortsetter til høyre, og radene fortsetter nedover.

Hvor mange kolonner og rader det er i hvert regneark, varierer i de ulike programmene. Det største er Excel med 16 384 kolonner og   1 048 576 rader. Det gir totalt over 17 milliarder celler i hvert ark.

  • For å flytte markøren til den høyre kanten av regnearket kan du trykke CTRL+høyrepil på tastaturet.
  • For å flytte markøren til bunnen av regnearket kan du trykke CTRL+nedoverpil på tastaturet.
  • For å komme tilbake til celle A2 kan du trykke CTRL+HOME på tastaturet.
Oppgaver

Praktisk stoff for