Fagstoff

Børsemaker hos Gauldal vgs.

Publisert: 11.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Børsemaker. Gauldal vgs

Vi ankom Støren med nattoget fra Oslo tidlig en torsdags morgen i mars 2011. Først etter et par timer med hyggelig oppvartning av vaktmesteren ved Gauldal vgs, fikk vi kontakt med elevene på landets eneste linje for utdanning av børsemakere.

De hadde nettopp hatt en uforglemmelig tur til Nürnberg i Tyskland og den store våpenmessa IWA & Outdoor Classics 2011. På messa hadde det vært 1166 utstillere spredt ut over et areal som tilsvarer et dusin fotballbaner. 35.220 besøkende fagfolk fra 100 land over hele verden kom til denne messa, deriblant en gjeng fra Gauldal vgs i Sør-Trøndelag. Ikke rart de har mange inntrykk å sortere.   ”Da vi hadde vært gjennom to kjempehaller, og trodde at vi hadde sett det meste, fikk vi vite at det var i en hall vi ennå ikke hadde vært innom at noe av mest spennende befant seg,” sier den ene til den andre. ”Og du da, som havna under bordet på puben vi besøkte”, sier en annen. Det er åpenbart at Tysklandsturen også har hatt sosiale dimensjoner for vennegjengen.

Du kan også ta Vg3 Børsemaker på Gauldal vgs

I alle oversikter heter det at børsemakerutdanninga bygger på Design og håndverk Vg1, og at det er ei landslinje for Vg2 på Gauldal vgs. René Jake Olsen kan imidlertid fortelle oss at han dette året er den eneste på Vg2 som kommer fra Design og håndverk Vg1. De andre har sin bakgrunn fra TIP Vg1, gjennom et såkalt ”kryssløp”. Det som imidlertid er mer overraskende for oss, er at halvparten av elevene vi møter går Vg3 Børsemaker. Dette er et tilbud vi ikke finner verken på utdanning.no eller vilbli.no. Der heter det at det kreves to års læretid i bedrift etter Vg2 Børsemaker for å få fagbrev. På skolens hjemmeside er imidlertid dette ”hemmelige” utdanningstilbudet nevnt: ”Etter Vg2 Børsemaker gir skolen tilbud om Vg3 i skole. Man kan også ha opplæring i bedrift før man melder seg opp til svenneprøve.”

 

Eksamensoppgave til lærling
Opphavsmann: NRK

Yrkesfaglig fordypning for elever i Design og håndverk Vg1

På de samme hjemmesidene heter det: ”Når det gjelder elever fra Vg1 Design og håndverk, så kan disse få informasjon om børsemakerstudiet som en del av yrkesfaglig fordypning ved henvendelse til skolen.” Og der er vi. Vi har ellers hørt at Vg1-elever som gir uttrykk for å ville ta børsemakerfaget som yrkesfaglig fordypning, ofte blir satt i forbindelse med lokale børsemakere, og tilbringer en del av skoletida hos dem. Faglærer Lars Axel Seeberg Nygård forteller oss at det årlig er rundt 70 elever som søker opptak til Vg2 Børsemaker på Støren, mens det er sju som blir tatt opp. Til gjengjeld er det normale at disse også tar Vg3 Børsemaker på skole. De elevene som blir tatt opp, har nesten uten unntak en bakgrunn fra jakt- eller konkurranseskyting. Og de rekrutteres fra hele landet og bor på hybel på Støren. Dette året er det faktisk ingen lokale elever.

Lars er lærer i børsemakerfaget.
Opphavsmann: NRK

Men nå over til hva vi egentlig kom for.

En kombinasjon av tre- og metallarbeid

At de fleste som kommer til børsemakerutdanninga ved Gauldal vgs har sin bakgrunn fra TIP, viser nok at metall er viktigere enn trearbeid i dette faget. Men elevene er så heldige at snekkerverkstedet på Gauldal vgs ligger rett ved siden av børsemakerverkstedet, og Bernt André Nergård, som skal starte med å skjære ut emne til et skjefte, får velvillig hjelp av faglærer Inge Engan på snekkerverkstedet når han skal gjøre dette.

MINIATYR SKJEFTE
Opphavsmann: NRK

Siv Tiller, som er eneste jenta i kurven, er kommet noe lenger med sitt skjefte, og skal frese plass til underbeslaget. Hun er imidlertid uheldig, og fresen går litt for dypt, og hva skal hun da gjøre? Situasjonen beskriver ganske godt hvilket presisjonsarbeid børsemakeryrket er. Faglærer Lars Axel Seeberg Nygård gir henne råd om hvordan hun kan rette opp feilen.

GEVÆRSKJEFTE
Opphavsmann: NRK

Sverre Lund sitter med et skjefte i skrustikka som for oss ser helt ferdig ut. Men han filer og pusser videre for å få treverket helt perfekt.

OMBYGGING AV HAGLE
Opphavsmann: NRK

Sverre tar oss med ned i kjelleren og viser oss en smal 50 meters skytebane for en person. Den benyttes til innskyting av våpnene når de er ferdige. Her i kjelleren har skolen også et rom der elevene kan lære seg å fylle kule og krutt i patronhylsene, slik vi har sett Petter Bratli hos Børselars på Dal gjøre det.

Produksjon av nye og vedlikehold av gamle våpen

Vi finner Pål Svenning Olsen ved dreiebenken, der han profildreier et pipeløpsemne. Selve pipeløpsemnene til rifler kjøper skolen inn slik at det innvendige løpet er ferdig riflet, men utvendig må det tilpasses det våpenet det skal bli. Pål jobber også med en kopi av et gammelt våpen. I følge faglærer Lars Axel Seeberg Nygård vil det bli et lite kunststykke når det er ferdig.

DREIEING AV GEVÆERLØP
Opphavsmann: NRK

Han viser oss også en typisk svenneprøve, en komplett sidelås til ei hagle. ”Egentlig kunne vi drillet mer på typiske svenneprøveoppgaver”, sier han, ”men vi forsøker å gi elevene en allsidig opplæring i børsemakerfaget.” Skolen tar også imot oppdrag. For en tid siden brant det i lokalene til pistolklubben på Støren, og René Jake Olsen viser oss hvordan en går fram når disse våpnene skal plomberes slik at de ikke lenger kan benyttes til avfyring av skudd.

RESTAURERING AV HÅNDVÅPEN
Opphavsmann: NRK