Selv om Internett bare er en av mange mulige informasjonskilder, kan vi dele nettet inn i flere underkilder.
Generelle søkesider
Vi bruker søkesider for å finne fram til nettsider som inneholder informasjon om det vi leter etter eller lurer på.
Den mest kjente og mest brukte søkesiden er Google søk (www.google.no). Her kan du søke etter nettsider, bilder og nyheter fra hele verden.
Men Google er ikke den eneste søkesiden. Det finnes mange alternativer både for generelle og spesialiserte søk:
- bing.no (www.bing.no) er Microsofts søkeside. Den gikk tidligere under navnet Live Search og MSN Search.
- Kvasir nyhetssøk (www.kvasir.no) er en norsk søkeside som særlig fokuserer på norske nettsider. Kvasir har også søkemuligheter for sosiale medier og blogger, dessuten en egen søkeside for barn: Kvasir Junior (www.kvasir.no/jr).
Når du bruker søkesider som Google, er det viktig å være klar over at resultatene av et søk blir sortert etter hvor relevante og populære nettsidene er. En nettside med mange besøk, og som andre sider er lenket til, kommer høyere opp på lista enn mindre populære sider.
Selskaper som driver søkemotorer, skal også tjene penger. Det gjør de blant annet ved å selge søkeord. Et firma eller en organisasjon betaler for å bli vist øverst på resultatlista når noen søker på et bestemt ord.
Hvis du for eksempel søker på ordet «kurs» i Google, vil de øverste resultatene på lista være privatskoler. De betalte treffene er markert på farget bakgrunn.
Spesialiserte søkesider
Selv om de generelle søkesidene er mest brukt, er de fleste søkesider på Internett spesialiserte. Det vil si at de blir brukt til å søke etter en bestemt type informasjon eller informasjon innenfor et avgrenset tema.
Det finnes spesialiserte søkesider for nesten alle bransjer og tema, for eksempel:
- På Gule sider (www.gulesider.no) kan du søke etter adresse og telefonnummer til firma og personer i Norge.
- På Hotell.no (www.hotell.no) og Hotels.com (www.hotels.com) kan du søke etter ledige rom på hoteller over hele verden.
- På Vis veg (www.visveg.vegvesen.no) kan du søke på steder og reiseruter i Norge.
- På yr.no (www.yr.no) og Storm.no (www.storm.no) kan du finne været for de fleste steder i verden.
- På FINN.no (www.finn.no) kan du søke etter hus, biler, båter og annet som er til salgs.
Lista over spesialiserte søkesider kan gjøres lang, og du kan sikkert finne mange gode eksempler selv.
Digitale oppslagsverk
Digitale oppslagsverk er nettsteder som har samlet og ordnet informasjon på samme måte som i et leksikon. De fleste digitale oppslagsverk har også en innebygd søkefunksjon som gjør det enkelt å finne informasjonen.
Eksempler på digitale oppslagsverk:
- Språkrådet (www.sprakrad.no) har ordbøker, rettskriving og ordlister.
- Lovdata (www.lovdata.no) inneholder alle Norges lover og regler.
- Wikipedia (www.wikipedia.no) er et nettleksikon som blir skrevet og oppdatert av dem som bruker det.
- Store norske leksikon (www.snl.no) er et norsk leksikon fra Kunnskapsforlaget. Her finnes også Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.
- Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) har tall og statistikk om det meste som skjer i Norge.
- CIA – The World Factbook (https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/index.html) er et amerikansk nettsted med informasjon om alle verdens land.
Nettaviser
Nesten alle aviser og stadig flere magasiner publiseres på Internett i tillegg til papirutgaven. En del finnes også bare på Internett. Nettstedet Onlineaviser.no (www.onlineaviser.no) har en oversikt over de fleste nettaviser, magasiner og fagtidsskrifter som blir publisert på nett i Norge. I tillegg finner du også lenker til tilsvarende svenske og danske medier.
Aviser og fagtidsskrifter er ofte en god informasjonskilde fordi de har redaktører som er ansvarlige for at innholdet blir kontrollert og er riktig.
Offentlige nettsteder
Myndigheter og offentlige institusjoner har egne nettsteder med informasjon. Lenkene til disse stedene er samlet på en portal som heter norge.no (www.norge.no).
Myndighetene arbeider aktivt for at den informasjonen som publiseres på offentlige nettsteder, skal være så tilgjengelig som mulig og ha best mulig kvalitet. Blant annet har de innført en egen kvalitetsmerking av offentlige nettsider.
Bedriftenes nettsider
De fleste bedrifter har egne nettsider med informasjon om hva de driver med, og hvordan de kan kontaktes. Etter hvert har mange også fått egne profiler på Facebook og andre sosiale medier.
Selv om de fleste virksomheter prøver å gi så riktig informasjon som mulig, er de også interessert i å framstille seg selv og produktene sine i mest mulig gunstig lys. Med unntak av fakta, for eksempel kontaktinformasjon, må du alltid tenke på at den informasjonen du finner på bedriftenes nettsider, også er en form for reklame. Bedriftene legger sjelden ut informasjon om sine svake sider eller problemer.
Fag- og bransjesider
I tillegg til fagtidsskrifter (se avsnittet om nettaviser) finnes det også mange nettsteder for de enkelte bransjene. Det kan være fagorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner eller interesseorganisasjoner.
Selv om slike organisasjoner også har interesse av å framstille bransjen så positivt som mulig, er informasjonen gjerne mer nøytral enn den du finner på bedriftenes nettsider.
Noen eksempler på fag- og bransjesider:
- Reiseliv: Innovasjon Norge– Reiseliv (www.innovasjonnorge.no/reiseliv)
- Logistikk: Logistikkforeningen (www.logistikkforeningen.no)
- Transport: Norges Lastebileier Forbund (www.lastebil.no)
- Tranport og logistikk: NHO Logistikk og transport (nholt.no)
- Handel og kontor: Handel og Kontor Norge (www.handelogkontor.no)
Blogger og private nettsider
Private nettsider, blogger og forum er også en kilde til informasjon, men her må du være forsiktig. Det kan være vanskelig å vite om den informasjonen du finner, er skrevet av en erfaren fagperson eller en skoleelev. Det er ingen som er ansvarlig for å kontrollere informasjonen som legges ut på private nettsider, og det er sjelden feil blir rettet opp. Bloggene er gjerne også preget av eierens personlige meninger, følelser og erfaringer.
Men noen ganger er det nettopp personlige meninger og erfaringer vi er ute etter, for eksempel når vi ønsker informasjon om hva andre synes om et produkt eller en tjeneste.