Fagstoff

Bruk av informasjon i praksis

Publisert: 10.01.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Store Norske Leksikon på nettStore Norske Leksikon på nett 
Tenk over
Kan du tenke deg situasjoner der det er viktig å finne korrekt informasjon og vurdere kvaliteten på informasjonen i det yrket du har tenkt å utdanne deg til?

ReisebyråNår du skal velge framtidig yrke, er det viktig at du har god informasjon, for eksempel hvis du har tenkt å starte ditt eget reisebyrå  
Lastebil i grøftaTror du denne sjåføren sjekket værmeldingen før han dro? 

Informasjon på PC-skjerm

Det er ikke tilstrekkelig bare å finne informasjon. Du må også vite hvordan du skal bruke den. Det høres kanskje innlysende ut, men ofte er det nødvendig å tenke grundig gjennom hvilken informasjon du trenger, hvordan du skal skaffe den, og hvordan du skal bruke den.

Vi kan dele bruken av informasjon i tre: før, under og etter.

Før

Før du går i gang med å skaffe informasjon, må du tenke gjennom hvordan du skal bruke informasjonen. Det vil si at du må kunne svare på spørsmål som:

  • Hva slags informasjon trenger jeg?
  • Hvorfor trenger jeg informasjonen?
  • Hvor kritisk er informasjonen?
  • Hvor kan jeg finne informasjonen?
  • Hvilke alternative informasjonskilder har jeg?

Dersom du ikke tenker gjennom hva du skal bruke informasjonen til, risikerer du å overse viktige punkter.

Under (beslutning)

Å bruke informasjon betyr at du tar beslutninger og gjør valg. Da må du tenke gjennom konsekvensene hvis du baserer beslutningen på den informasjonen du har funnet.

Det varierer hvor stor og viktig en beslutning er, og selvsagt er det ikke alltid vi trenger å tenke like grundig gjennom all bruk av informasjon. Men i mange tilfeller er resultatet avhengig av god informasjon, og feilaktig informasjon kan få store konsekvenser.

Etter (resultat)

Det er først når du ser resultatet av den beslutningen du har tatt, at du kan vurdere kvaliteten på informasjonen du fant. Da bør du stille spørsmål som:

  • Hadde jeg all informasjonen jeg trengte?
  • Var informasjonen pålitelig?
  • Var informasjonen oppdatert?

Dermed unngår du å bruke upålitelige kilder neste gang du trenger informasjon til en beslutning.

Eksempel

En yrkessjåfør skal kjøre et vogntog fra Norge til Sør-Europa. Før avreise har han eller hun behov for å finne en hel del informasjon om kjøreruter, lover og bestemmelser i de landene han skal kjøre gjennom, hvilke papirer og tillatelser han må ha med seg, osv.

Han må derfor tenke grundig gjennom hvilken informasjon han trenger, og hvor han kan finne pålitelig informasjon.

De beslutningene han tar basert på den informasjonen han finner fram til, kan være kritisk for resultatet av turen. Velger han feil rute, kan lasten komme for seint fram, og transporten blir dyrere enn forutsatt. Hvis han ikke er kjent med lover og regler, risikerer han problemer med politiet eller tollvesenet. Mangler han nødvendige papirer og tillatelser, risikerer han i verste fall at han ikke får lov til å passere en grense eller levere lasten ved ankomst. Informasjonen må derfor være riktig og oppdatert.

Når han kommer tilbake, er det viktig å vurdere resultatet slik at han kan unngå eventuelle problemer neste gang. Gikk turen som planlagt? Var det noe av informasjonen som ikke var pålitelig, eller som var foreldet? Fantes det informasjon han burde hatt, men som han ikke hadde tenkt på eller ikke fant før turen?

Hver vinter kan vi i norske medier høre om utenlandske yrkessjåfører som får problemer og skaper trafikkaos eller må snu ved grensen fordi de ikke har med seg kjettinger. Dette kunne vært unngått hvis sjåførene hadde funnet fram til korrekt og oppdatert informasjon om kjøreforholdene i Norge før avreise.

Oppgaver

Praktisk stoff

Generelt