Fagstoff

Laktoseintoleranse

Publisert: 10.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Laktose er sukkeret i melken og det er dette man reagerer på ved laktoseintoleranse.

 

Husk at man kan spise hvitost om man har laktoseintoleranse.

Brunost inneholder derimot mye laktose og kan ikke spises.

Havremelk. Foto  

Bilde av melk som helles i et glassLaktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som spalter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose.

 

 

 

 

Bilde av Tine og q lettmelkPrimær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første leveårene. En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i Nord-Amerika og Nord-Europa beholder enzymaktiviteten, og dette har antageligvis vært svært viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk de siste 10.000 år 

 

 

 

 

Melk, ost og youghurt. Foto.Laktoseintoleranse er den vanligste grunnen til at man reagerer på melk. Det finnes tre ulike typer laktoseintoleranse.  

 

 

 

Bilde av en kvinne som holder seg for magen.Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast.  

Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i melk fra alle pattedyr. Det finnes også i morsmelk. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi, som er en reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken.

Medfødt laktoseintoleranse

Man kan dele inn laktoseintoleranse i tre kategorier. Det finnes én form som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne formen skyldes en genetisk feil, og personer som har dette mangler enzymet laktase fullstendig. Denne formen for laktoseintoleranse er uhyre sjelden. 

Primær laktoseintoleranse

Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at bare 2-3 % lider av dette. Denne formen for laktoseintoleranse er imidlertid det ”normale” for store deler av verdens befolkning. Dette gjelder de fleste afrikanske, asiatiske og indianske folkeslag.

Sekundær laktoseintoleranse

Sekundær laktoseintoleranse skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en annen lidelse. Eksempler på tilstander der sekundær laktoseintoleranse kan forekomme er ved cøliaki, alvorlige tarminfeksjoner og i forbindelse med strålebehandling mot mageregionen. Ved slike tilstander vil som oftest laktoseintoleransen gå over når man har gjort noe med den primære lidelsen. Personer som går på glutenfri kost tåler derfor laktose etter en stund, mens personer med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. På samme måte vil de fleste som har hatt en infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling kunne tolerere laktose etter en viss tid, men for noen blir laktoseintoleransen permanent.

Symptomer

Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, og vil også avhenge litt av personens alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast dominere. Eldre barn og voksne kan ha mindre uttalte symptomer, som lettere magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré. Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykktarmen der bakterier vil gjære melkesukkeret. Normalt kommer det ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen, fordi laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen.

Selv om det foreligger en sikker laktoseintoleranse behøver man ikke kutte ut meieriproduktene, men man bør passe på hvilken type produkt man bruker og i hvor store mengder. Det er meget individuelt hvor mye laktose man tåler. Det er også meget stor forskjell på laktoseinnholdet i de ulike meieriproduktene, noen inneholder så lite laktose at det ikke vil oppstå symptomer uansett følsomhet. Symptomer på laktoseintoleranse kan være ubehagelige nok, men det vil aldri være farlig å innta selv store mengder laktose for de som er intolerante.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest der man undersøker hvor stor mengde laktose det er i avføringen. Det mest vanlige er imidlertid å fjerne produkter som inneholder mye laktose fra kostholdet og se hvorvidt symptomene forsvinner, hvorpå man så gjeninnfører laktoseholdige produkter og ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i regi av en kyndig fagperson, som for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog.

Det er meget uheldig å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet uten å vite sikkert at dette er nødvendig, da fjerner man samtidig veldig mange næringsstoffer og dette er spesielt uheldig for barn og unge i vekst.
Det er også meget stor forskjell på hvor mye laktose de ulike meieriproduktene innholder, så det vil uansett ikke være nødvendig å fjerne alle fra kostholdet. En tredje måte å teste for laktoseintoleranse går ut på at en blir gitt laktose, og så tas det blodprøver som kontrollerer om en har enzymet som bryter ned laktosen. Denne metoden er mye enklere enn å kutte ut melk fra kostholdet.
Oppgaver

Yrkesrelevant

Aktuelt stoff

Relatert innhold

Faglig