Kronikk

Demokratiet i Facebook-utgave

Publisert: 27.10.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil Omdal  

Sven Egil Omdal er redaktør i Stavanger Aftenblad og kjent som forfatter av spalten Medieblikk i flere norske aviser.

 

Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

 

Ressurser

Se ordningen med e-stemmer her:

e-petitions – create and sign petitions online 

 

 

Et kvarter etter at grekerne oppfant demokratiet, oppfant de det representative demokratiet. Det ble bare rot hvis alle skulle være med på å bestemme alt, hele tiden. Nå forsøker det britiske parlamentet å skru tiden litt tilbake, i et forsøk på å være moderne.

Av Sven Egil Omdal

Mandag 24. oktober sto den britiske statsministeren, David Cameron, i Underhuset og hørte den ene etter den andre av hans egne partifeller foreslå at Storbritannia gjennomfører en folkeavstemning om EU-medlemskapet. Cameron likte ikke det han hørte, og han mislikte spesielt sterkt at 80 medlemmer av hans eget konservative parti stemte for et forslag som regjeringen er imot.

Dette var ikke en sak Cameron trengte mens hele EU er i krise, men han var nødt til å ta debatten. Over 100.000 briter hadde sluttet seg til et opprop på internett som krevde nettopp en slik folkeavstemning, og regjeringen har forpliktet seg til at Underhuset skal diskutere alle spørsmål som får over 100.000 e-stemmer.

Hittil har 104.000 skrevet under på et internett-opprop som krever billigere bensin. Dermed blir det debatt, selv om det er lite parlamentet kan gjøre med oljeprisen. 140.00 krevde at regjeringen skal offentliggjøre alle dokumenter om den tragiske ulykken på Hillsborough stadion i 1989, der 96 Liverpoolfans døde og 766 ble skadet.

Debatten i Underhuset endte med at regjeringen gikk med på kravet. Derimot er det liten grunn til å tro at Storbritannia vil gjeninnføre dødsstraffen, selv om den kampanjen som nå er i gang, skulle få de nødvendige 100.000 stemmene. (Det ser heldigvis dårlig ut, bare 22.000 har undertegnet hittil, men avstemningen blir ikke lukket før i august).

For mange er dette starten på en ny form for demokrati, hvor borgerne blir hørt oftere enn ved hvert valg. Det digitale samfunnet er i ferd med å få sitt digitale parlament, i fremtiden kan det være antallet ”likes” som styrer politikken. Det hjelper ikke å gi de unge stemmerett, sier entusiastene, demokratiet må tilpasses de arenaene hvor de unge diskuterer og danner sine meninger.

Kritikerne av ordningen kaller den et populistisk frieri. Mens valgene tvinger borgerne til å forholde seg til alt partiene står for, er e-petisjonene, som de kalles, konsentrert om én sak. Det er enkelt for Storbritannias til tider pøbelaktige tabloidaviser å piske opp en stemning for enkle løsninger på isolerte problemer: Ta sosialtrygden fra opprørerne, heng drapsmennene, kastrer voldtektsforbryterne! De tradisjonelle politiske prosessene tar tid nettopp fordi beslutninger skal fattes med kjølige hjerner, og fordi alle argumenter skal høres og veies før lovene endres.

Slike kampanjer om enkeltspørsmål er også lette å manipulere. Hvem kan forhindre at tobakksbransjen påvirker et krav om å stoppe røykeloven, at oljebransjen starter en tilsynelatende demokratisk kampanje for slakkere miljøkrav, eller at en fagforening bruker e-petisjonen til å kjempe medlemmenes sak mot allmennhetens interesser? Slike kampanjer driver interessegruppene i dag også, men de har ikke noen garanti for at debatten når Underhuset.

Mange land diskuterer hvordan engasjementet på de sosiale mediene kan omsettes i politisk aktivitet. I Norge har oppslutningen på enkelte grupper på Facebook blitt brukt som argument i Spørretimen, men ingen har ennå foreslått at Stortingets dagsorden skal avgjøres på Twitter, eller at regjeringen skal settes sammen på LinkedIn.

På samme måte som avisenes nettavstemninger ofte skaper feilaktig inntrykk av hvor folkemeningen befinner seg, kan Facebook-kampanjer og e-petisjoner gi uforholdsmessig stor innflytelse til et mindretall som er spesielt engasjert i et spørsmål. I et demokrati skal mindretallets interesser beskyttes, men de skal ikke styre flertallet. Demokratier som benytter folkeavstemninger i mange spørsmål, blir ofte svært konservative, som Sveits. Det er derfor ikke overraskende at det er et annet konservativt land, Storbritannia, som forsøker å fremstille en populistisk bremse på utviklingen som et demokratisk og teknologisk fremsynt tiltak.