Fagstoff

Hva gjør vi for å ta vare på biomangfold?

Publisert: 07.12.2011, Oppdatert: 04.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fra avslutningen av konferansen om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, oktober 2010

Miljøkonvensjoner er folkerettslig bindende avtaler mellom land eller internasjonale organisasjoner. Disse skal sikre miljøet og verdens felles naturarv. Hvert land har et ansvar, men samlet innsats på tvers av landegrenser gir ofte bedre mulighet for å nå en målsetting. Ved å lage internasjonale miljøkonvensjoner har det internasjonale samfunnet tatt et felles ansvar for å sikre at mennesker, dyr og deres miljø får de nødvendige livsbetingelser.

En grønn tange stikker ut i et vann.Deltaet i Nordre Øyeren naturreservat, Akershus, er et ramsarområde. Det er skandinavias største innlandsdelta. 

Steinete bekk med gård i bakgrunnen.Lokalt tiltak ved Måsabekken rensepark, Akershus. Våtmark med takrør fanger opp forurenset vann. 

Demonstranter sitter bak skiferflak med teksten "La elva leve".Da altaelva i Finnmark ble bygd ut, var det store demonstrasjoner langs anleggsveien.

Vindmøller ute ved havet.Vindmøller er store konstruksjoner, dette er fra Hundhammerfjellet, Nord-Trøndelag. Mange steder er det strid om utbyggingen, blant annet fordi vindmølleparkene krever veiutbygging. 

Et hyttefelt i vinterdrakt.Luksushytter og fritidsbebyggelse i fjellet er omstridt. Her fra Geilo fjellandsby, Buskerud. 

To politikere bærer en frøkasse mellom seg.Offisiell åpning av Svalbard Globale frøhvelv.

Internasjonale forpliktelser

Noen av de viktigste konvensjonene er:

  • Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)
  • Ramsarkonvensjonen (Konvensjonen om våtmarksområder)
  • Washingtonkonvensjonen (Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, CITES)
  • Bernkonvensjonen (vern av ville planter og dyr) og Bonnkonvensjonen (vern av trekkende arter).

Nasjonal lovgivning – naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å sikre naturen og biomangfoldet i Norge. Den gjelder også områder som ikke er vernet. Loven er omfattende og gir rom for skjønn. Skal den virke etter hensikten, må alle passe på at den brukes på en klok måte.

Kunnskapsbaserte beslutninger

Naturmangfoldloven legger opp til en kunnskapsbasert forvaltning. Det vil si at vi skal vite mest mulig om effektene hver gang det skal bygges vei eller hus, eller når en skog skal hogges. Stortinget har bestemt at alle kommunene skal ha oversikt over og kartlegge sitt biomangfold. Dette er en stor jobb, der statlige institusjoner og frivillige bidrar. Men det er fortsatt langt igjen til vi har god oversikt, blant annet over de viktigste leveområdene for sjeldne arter.

Her kan du se eksempel på forvaltning av leveområder for den truede sommerfuglen heroringvinge med godt og med dårlig kunnskapsgrunnlag.Vern av den truede sommerfuglarten heroringvinge. 

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Deres viktigste oppgave er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper. De vedlikeholder blant annet flere nettbaserte databaser som for eksempel rødlista over truede arter.

Mange aktører

Det er mange aktører som påvirker naturen. Kommunene bestemmer hvor det skal bygges hus, hyttefelt, barnehager, veier, kjøpesentre og fabrikker. I tillegg er staten inne og bestemmer i store utbygginger av veier, vassdrag, vindkraftanlegg og jernbaner. I hvert fylke er det en Fylkesmann som gir råd til kommunene og passer på at de følger lover og regler. Hvis ikke kommunen og fylkesmannen blir enige, kan saken gå til nasjonale myndigheter, for eksempel Miljøverndepartementet. Også private aktiviteter, særlig jakt, skogbruk og jordbruk, har stor betydning for natur og biomangfold. Dette overvåkes av både kommune og stat. Frivillige organisasjoner, som Naturvernforbundet, World Wide Fund for Nature (WWF), Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Botanisk Forening, SABIMA og mange andre, spiller en viktig rolle både som kunnskapsleverandører og "vaktbikkjer".

 

Spørsmål til drøfting

  1. Hvem har ansvaret for å ta vare på biomangfoldet vårt?
  2. Hvorfor er det så vanskelig å ta dette ansvaret?
  3. Hva er det som gjør at naturen ofte er den som taper når store beslutninger skal tas?
  4. Hva innebærer det å ta vare på biomangfold? Må vi ta vare på alle arter?
Oppgaver
Relatert innhold