Fagstoff

Hvorfor skal vi ta vare på biomangfold?

Publisert: 08.12.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Blomstereng i Vesterålen

Biomangfoldet er nødvendig for at økosystemene skal fungere. Kanskje legger de færreste merke til om en sjelden plante- eller dyreart forsvinner fra et naturområde, men det kan ha en avgjørende rolle for hvordan økosystemet fungerer. Vi vet altfor lite om artenes funksjon i økosystemene. Denne usikkerheten er en viktig grunn til at vi må ta vare på alle arter, det såkalte føre-var-prinsippet.

Økologiske argumenter

Ørn sitter på en død rødrev.  Alle organismer er en del av et komplisert samspill i naturen. Per i dag vet vi for lite om dette samspillet da det ennå er mange arter som ikke er godt nok undersøkt. Her følger en oversikt over og eksempler på noen av de viktigste funksjonene en art kan ha i naturen. 

 

 




Etiske argumenter





 

Estetiske argumenter

Velbrukt sti gjennom grønn skog.  Livskvalitet og trivsel handler om mer enn materiell velferd. Befolkningen trenger også en "grønn velferd". Naturopplevelsene betyr mye for oss. Når vi trenger avkobling fra det daglige maset, søker vi etter stillhet, skjønnhet og positive opplevelser. Den estetiske skjønnheten man opplever ved å se fargespill, former og samspill i urørt natur, gir tilfredsstillelse, inspirasjon og glede for mange.



 

Økonomiske argumenter

Den maten, de bygningsmaterialene og de klærne vi bruker, stammer fra ressurser som vi høster av i naturen. I tillegg nyter vi godt av naturens "varer og tjenester" i form av rensing av vann og luft, klimaregulering og produksjon av oksygen.

Trenger vi så mange ulike arter? Rent økonomisk er det mange flere arter som har verdi enn det vi vet og tenker på til daglig. Mange kan etter hvert utnyttes økonomisk gjennom genteknologi. Stadig ny kunnskap og en raskt voksende industri har gitt oss verktøy som gjør at vi kan utnytte økonomisk verdifulle egenskaper som artenes gener har. Biokjemiske prosesser blir for eksempel brukt til produksjon av medisiner og rensing av avfall.

Fargerik frosk på et brunt blad.Pilegiftfrosk. Mange slektninger av denne frosken er ennå ukjente.
Fotograf: Lars K.
Leting etter gener og stoffer kalles bioprospektering, og mange selskaper kjører et kappløp for å ta patenter på det de finner – også i Norge. På 1960-tallet ble det funnet en sopp (Cyclosporin) på Hardangervidda som inneholder viktige stoffer som brukes ved organtransplantasjoner, og som nå gir milliardinntekter til det sveitsiske legemiddelfirmaet som har patentet. Eksemplet med hardangerviddasoppen og cyclosporin. 

FN har nylig utarbeidet en rekke rapporter (for flere sektorer) som forsøker å kartlegge hva tjenestene vi får fra naturen, er verdt i kroner og øre. Dette er tjenester som flomsikring, mat, rent vann og luft, pollinering og mye annet. Ut fra slike rapporter skal man lettere kunne vurdere de globale kostnadene ved nedbrytning av økosystemer og tap av biomangfold. Arbeidet med rapportene kalles TEEB, som står for The Economics of Ecosystems and Biodiversity. Miljøverndepartementet vurderer å lage en norsk oppfølging av FNs TEEB-rapporter.