Fagstoff

Samferdselshistorie

Publisert: 02.11.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lastebil, containerskip og fly. Foto.

Transportmidlene har ulike egenskaper. Mens bilen kan brukes overalt, kan tog, båt og fly bare brukes der vi har jernbaner, havner og flyplasser. I dag kan vi kombinere ulike transportformer for å nå reisemålene våre. Det gjør ofte valget av transport til en kompleks oppgave.

 

Litt om utviklingen av veitransporten i Norge

Rutebuss Rutebuss
Fotograf: Aage Storløkken
 
Damplokomotiv Damplokomotiv
Fotograf: Aage Storløkken
 
Anleggsarbeidere Anleggsarbeidere  

Flytog Flytoget
Fotograf: Jan Ovind
 
Seilskipet «Flying Cloud» Seilskip
Fotograf: Corbis
   
Skip - Arctic Princess Skip med flytende naturgass
Fotograf: Ole Magnus Rapp
  
Maleri av Wilbur Wright Maleri av Wilbur Wright
Fotograf: Georges Scott
   
Widerøe Dash 8-100 Kortbaneflyplass
Fotograf: Jan Ovind
  
Piggdekkavgift skilt
Fotograf: Tore Wuttudal
 

Kollektivfelt Kollektivfelt
Fotograf: Bjørn Egil Halvorsen

  

Da bilen ble introdusert som transportmiddel rundt 1900, ble det mulig å etablere arbeidsplasser utenfor gangavstand fra boligområdene. Dette har vi fortsatt med helt fram til i dag. Samtidig har vi bygd ut veinettet slik at vi kan nå alle våre reisemål.

Etter hvert har flere og flere bosatt seg i byer og tettsteder. Samtidig har mange fått tilgang til privatbil, og det har gitt redusert framkommelighet på deler av veinettet. I de største byene er det derfor et press for å bygge ut veinettet. For å begrense biltrafikken prøver myndighetene å regulere trafikken dels gjennom fysiske tiltak, som for eksempel enveisregulering, og dels gjennom avgifter, som for eksempel miljøavgifter.

Litt om utviklingen av banetransporten i Norge

I 1823 produserte den 23 år gamle engelskmannen Robert Stephenson verdens første damplokomotiv. 23 år seinere kom han til Norge for å hjelpe til under utbyggingen av vår første jernbane – Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll.

Banen ble påbegynt i 1851 og stod ferdig i 1854. På det tidspunktet var jernbanen enerådende som motorisert transportmiddel – verken bilen eller flyet var oppfunnet. De første lokomotivene var dampdrevne, seinere ble de erstattet av dieseldrevne lokomotiver. I dag er 80 % av det norske jernbanenettet elektrifisert.

Utbyggingen av hovedstrekninger for å knytte landsdelene sammen til et norsk banenett kan kort beskrives slik:

Utbygging av hovedstrekninger, jernbaneUtbygging av hovedstrekninger, jernbane
Opphavsmann: Gunnar Ottesen

Underveis ble det bygd sidespor til byer og tettsteder langs hovedstrekningene. Mange av disse sidesporene er nedlagt i dag. Kan du tenke deg hvorfor?

Vi har også fått nye jernbaner i moderne tid. Flytoget ble åpnet i 1998. I dag bygger Jernbaneverket dobbeltspor rundt Oslo for å øke kapasiteten på persontransport siden veinettet er fullt utnyttet.

Litt om utviklingen av sjøtransporten i Norge

Lenge var seilet det som ga båtene framdrift på sjøen. Deretter fikk vi dampbåter. Etter oppfinnelsen av dieselmotoren i 1892 begynte mange å eksperimentere med å montere slike motorer i båter. Det ble startskuddet for vår moderne skipsfart. Båtene ble utformet i alle mulige fasonger og tilpasset ulike formål. Her er eksempler på noen båttyper for innenlands sjøtransport:

Ro-ro-skip: «roll-on, roll-off»-skip, det vil si bilferjer der kjøretøyene kan «rulle» av og på båten med lasten sin

Katamaraner: hurtiggående båter som transporterer passasjerer til og fra regionsentre langs kysten

Konteinerskip: båter som transporterer konteinere med stykkgods langs norskekysten

Tankskip: båter som transporterer drivstoff for etterfylling av tankanlegg langs norskekysten

Litt om utviklingen av lufttransporten i Norge

Lufttransporten er den yngste av de fire transportformene. Det hele startet i 1903, da brødrene Wright klarte å holde et fly i lufta med motordrift i et knapt minutt. I 1935 fikk Det Norske Luftfartsselskap AS (DNL) enerett til å bygge ut et flyrutenett i Norge. De første flyrutene ble trafikkert med sjøfly. Under andre verdenskrig hadde tyskerne bygd landingsplasser i Norge for sine krigsfly. Disse landingsplassene ble stammen i det norske flyrutesystemet etter krigen.

Etter krigen ble DNL fusjonert med Det Danske Luftfartsselkab AS (DDL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA) til Scandinavian Airlines System (SAS).

I 1950-årene tok utbyggingen av flyrutenettet til for alvor. I 1960-årene startet også chartertransportene. Alle distrikter ønsket seg nå flyplass, og det oppstod et sterkt press for å få stamflyplasser over hele landet. I 1968 vedtok Stortinget å bygge ut kortbaneflyplasser i tillegg til stamflyplassene. Det har resultert i at staten ved Avinor i dag driver 46 flyplasser spredt over hele landet. I tillegg finnes det en rekke privateide flyplasser og noen militære flyplasser.

Hva gjør myndighetene for å påvirke oss til å velge miljøvennlige transportalternativer?

Myndighetene ønsker å påvirke fordelingen mellom bil, tog, fly og båt når reisemåte skal velges. Det gjør de både gjennom fysiske reguleringer, gjennom investeringer i nye veier og skinneganger og ved å prise bruken av infrastruktur. Et eksempel på fysiske reguleringer er prioritering av kollektivtrafikken gjennom egne kollektivfelt i de største byene. Et eksempel på investeringer er utbyggingen av jernbanenettet rundt Oslo til dobbeltspor. Eksempler på å prise bruken av infrastruktur er landingsavgifter på flyplasser og leiepriser for bruk av jernbaneskinner og jernbaneterminaler. 

Fakta

Myndighetene ønsker å minimalisere bruken av fossilt drivstoff. Det gjør de på flere måter, blant annet ved hjelp av bruksavgifter, som

  • miljøavgift på diesel
  • piggdekkavgift

og eieravgift, som

  • årlig kjøretøyavgift der eldre kjøretøy må betale en høyere avgift enn nyere kjøretøy

Kan du tenke deg hvorfor?