Skriv ut Lytt til tekst
 
Fagstoff

Kjønnsroller

Brundtlands "kvinneregjering", 1986

Siden det er kvinner som føder og mater spedbarn, er det vanlig i alle samfunn at det er blitt et skille mellom en husholdningssfære og en offentlig sfære. Det blir klare skiller mellom det menn kan gjøre og det kvinner kan gjøre – såkalte kjønnsroller. Kvinnenes status – plikter og rettigheter – er da gjerne knyttet til husholdningen, mens mennenes status har vært knyttet til den offentlige sfæren.

________________________________________________________________________________

I mange parforhold der partnerne har ulik kulturbakgrunn har ulike forventninger til kjønnsrollemønstre skapt problemer. En latinamerikansk mann har gjerne forventninger til at den norske kona skal følge opp det rollemønsteret han kjenner hjemmefra. Oftest har han hatt en mor som har stelt hus og hjem, og som har tatt alt ansvar for mat og barn. Den norske kona forventer på sin side at han skal ta del i husarbeidet og barnepass slik som andre norske menn. I ulike forventninger til kjønnsrollene ligger kimen til mange konflikter.

Kjønnsrollekonflikter kan en finne også i helnorske parforhold der partnerne har med seg ulike forventninger fra sin oppvekst og bakgrunn. Det er «to hus inn i ett», som det har vært sagt. Uklar kommunikasjon om forventningene til den andre er ofte en kilde til konflikter mellom mann og kvinne i parforhold.

Politiske embeter innehas oftest av menn i mange samfunn. Men det behøver ikke bety at kvinnene er uten makt. Ofte kan kvinnene utøve atskillig innflytelse bak kulissene – og noen ganger også «midt på scenen» – i mannsdominerte samfunn. Arabiske kvinner har vanligvis det avgjørende ord i alt som har med husholdning, og barneoppdragelse å gjøre, og ofte også når det gjelder å finne ekteskapspartnere for sine barn. Jo eldre hun blir, jo større status og makt har hun. En som er mor til sønner, har enda høyere status enn en som ikke har det.

I norske øyne kan mange kvinneroller i andre samfunn synes meget undertrykte og ufrie. Kvinner utnyttes og underordnes, de føder barn, koker mat og produserer mat. De utelukkes fra politisk og religiøst liv. Det gjelder også mange kvinner fra minoritetsgrupper i Norge. Det er ektemann, fedre, brødre og sønner som har kontrollen over kvinnenes produkter og de barn de føder.

Mange muslimske kvinner kan ikke bevege seg fritt utenfor hjemmet uten at de er i følge med andre kvinner eller sammen med sin egen mann eller nære mannlige slektninger. Mange slike kvinner hevder at de ikke opplever restriksjonene som undertrykkende. Ordningen gir dem sikkerhet, beskyttelse, ærbarhet og respekt. For å bevare sitt eget rykte og kvinnens ærbarhet gjør vestlige menn på besøk i muslimske hjem klokt i å ikke opptre for familiært overfor kvinner. 

Anbefal
9

Kompetansemål

Andre ressurser

Fra NyGiv

Oppgaver fra deling.ndla.no

Du kan bli den første som lager en oppgave til denne siden
Lag oppgave