Fagstoff

Ville bær – sunt og gratis

Publisert: 30.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • I Norge har vi god tilgang på ville bær.
  • Bær inneholder mye antioksidanter som beskytter oss mot sykdom.
  • Ville bær ligger langt over frukt og grønnsaker når det gjelder innhold av antioksidanter.

En hånd legger ned blåbær i en bolle. Foto.  På sensommeren og høsten bugner mange steder i skog og mark av ville bær som krekling, blåbær, tyttebær og molte. Plukk med deg i bøtter og spann. Ville bær ligger nemlig langt over frukt og grønnsaker når det gjelder innhold av antioksidanter.

Tyttebærbusk. Foto.Tyttebær har en relativt beisk smak og spises ikke naturell. Tyttebær brukes mest rørt eller i syltetøy.

 

Blåbærbusk med bær. Foto.Blåbær er svært rike på flavonoider, som er en antioksidant. Blåbær er faktisk på fem på topp-lista over matvarer med mye antioksidanter.

 

Multebær på en busk. Foto.Mange regner molta som dronninga av de viltvoksende bærene. Bærene er svært saftige, og smaken er karakteristisk og svært aromatisk. 

 

Kreklingbusk med bær. Foto.Kreklingbærene er spiselige, men er omgitt av noe harde skall, og kreklingbær har vært mindre utnytta enn blåbær og tyttebær.

Fulle av antioksidanter

Vitaminene A, C og E er kanskje de mest kjente antioksidantene. Hver antioksidant har sin spesielle egenskap, og sammen forsterker de hverandres effekt. Fargesterke frukter, bær og grønnsaker inneholder oftest mye antioksidanter. Det er fordi de har høyt innhold av flavonoider og karotenoider. Sammensetningen av antioksidanter er også spesielt god i bær. 

Norge importerer store mengder bær hvert år. Samtidig råtner norske villbær fordi så få av oss orker å plukke og utnytte denne ressursen. Dette er synd. Viltvoksende bær er proppfulle av antioksidanter, og det hevdes at dette innholdet er høyere i norske bær framfor utenlandske, sier forsker Gunnlaug Røthe ved Bioforsk Nord Holt. 

Bærene bør fryses raskt

Hvordan man behandler råvarene, lagringstemperatur og emballasje avgjør om mengden av antioksidanter reduseres fra råvare til ferdig produkt. Vitamin C ødelegges for eksempel lett ved matlaging, mens nedfrysing og fryselagring har mindre ødeleggende effekt. Generelt er rask nedkjøling og jevn temperatur under lagringsperioden viktig for å bevare mest mulig av antioksidantene. Bær som plukkes om høsten, kan derfor være omtrent like sunne når du tar dem opp fra fryseboksen utpå vinteren.

Molte (Rubus chamaemorus) les mer

Ingen andre bærslag i norsk natur har slik status som molte. Molte ble tidligere brukt som middel mot skjørbuk, lenge før en visste om betydningen av C-vitamin. Derfor var noen tønner med molte med i provianten i tidligere tider når skip la ut på langturer.

Et høyt innhold av benzosyre (som er et naturlig konserveringsmiddel) gjør at molte kan lagres i lengre tid uten at bærene ødelegges.

Molte er det av de viltvoksende bærene våre som har høyest innhold av C-vitamin. Resultater fra analyser av molte gjort i ulike prosjekter ved Bioforsk Nord Holt viser at det gjennomsnittlige innholdet av C-vitaminer er 86 mg per 100 g bær. Dermed kan cirka 70 g molte per dag dekke det daglige behovet for C-vitamin (60 mg) for en voksen. Til sammenligning kan det nevnes at dyrket jordbær per 100 g inneholder fra cirka 40 til 70 mg C-vitaminer.

Molte inneholder også karotenoider, men i så små mengder at det trolig har liten betydning for den totale antioksidantmengden.

skjul
Blåbær (Vaccinium myrtillus) les mer

Blåbær er det vanligste viltvoksende bærslaget i Norge. Tørket blåbær har blant annet vært brukt til å stoppe løs mage.

Blåbær er ikke så lett å konservere fordi innholdet av naturlig konserveringsmiddel (benzosyre) er lavt. I gamle dager løste de lagringsproblemet med å lage saft av bærene, som ble lagret i trekar.

Innholdet av C-vitamin i blåbær fra ulike steder i Norden er forholdsvis lavt og ligger mellom 12–14 mg per 100 g bær.

Det er i de seneste årene påvist at blåbær har høyt innhold av flavonoider, og i norske blåbær er det påvist 400 mg per 100 g blåbær. På grunn av det høye innholdet av flavonoider er det totale innholdet av antioksidanter i blåbær svært høyt. Blant de ville bærene våre er det blåbær og krekling som har mest antioksidanter.

Det er også påvist at blåbær har antibakteriell virkning og kan hjelpe mot blant annet urinveisinfeksjoner.

skjul
Tyttebær (Vaccinium vitis-idaéa) les mer

Tyttebær har fra de eldste tider vært mye benyttet av mennesker. Det kan skyldes at tyttebær har høyt innhold av benzosyre (som i molte) og derfor var enkel å oppbevare i tider med liten tilgang til sukker eller moderne konserveringsmiddel.

Tidligere var det vanlig å oppbevare tyttebær i vann som tyttebærgrøt eller i surmelk. Tyttebær ble brukt som medisin mot forkjølelse og halsonde.

Tyttebær er nevnt som det eneste viltvoksende bærslaget som inneholder nevneverdige mengder av vitamin E. For øvrig inneholder tyttebær pektin. Pektin har ikke antioksidativ virkning, men skal ha andre positive effekter på helsa. Det er relativt lavt innhold av C-vitamin også i tyttebær. C-vitaminanalyser av tyttebær fra forskjellige steder i Norden viser et innhold på 4–10 mg per 100 g bær.

skjul
Krekling (Empetrum nigrum coll.) les mer

Det finnes to arter krekling. Vanlig krekling har enkjønnede blomster og setter relativt få bær. Den er vanligst i lavlandet og sør i landet. Fjellkrekling er tvekjønnet, gir ofte større bæravling enn vanlig krekling og er vanligst i fjellområdene og nordpå. Krekling har vært brukt til ulike formål, men er ikke av de mest verdsatte bærslagene hos oss.

Det var tidlig kjent at krekling skulle ha vanndrivende effekt, og derfor kalles krekling ofte for pissbær eller migbær.

På kong Sverres tid (ca. 1190) ble krekling brukt som råstoff for vinproduksjon. I Troms og Finnmark skal det ha vært vanlig å blande krekling med kokt fiskelever til en grøtaktig masse som ble spist med skje eller på flatbrød. Krekling ble oppbevart i surmelk eller reinsdyrmelk til vinterbruk.

Krekling er rik på C-vitamin. Analyser av knuste bær (fra Troms) ga et resultat med 17 mg C-vitamin per 100 g bær. Det er høyere innhold av C-vitamin i bærskallet enn i saften fra krekling.

Det er utført få analyser av innholdet av flavonoider i krekling. Resultatene så langt viser høye verdier, noe som samsvarer med det høye totalinnholdet av antioksidanter som er dokumentert. Så langt er det påvist at det er størst innhold av flavonoider i bærskall. Dermed må en drikke mye kreklingvin for å få i seg den samme mengden flavonoider som i friske bær.

skjul

Antioksidantinnhold i ville bær. Tabell.Mengde antioksidanter i våre vanligste ville bær og i noen utvalgte matvarer. 

Relatert innhold

Generelt