Begrep

Steinbit

Publisert: 30.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Sesong

Hele året

 

Utbredelse

Det nordlige Atlanterhavet

 

Størrelse

Opptil 120 cm og 26 kg

 

Med andre ord

Latin: Anarhichas spp.

Engelsk: Wolffish, catfish

Fransk: Loup de mer

Tysk: Katfisch

Steinbit. Foto.

Det karakteristiske kjevepartiet er en naturlig tilpasning til steinbitens meny, som består av kråkeboller, muslinger, snegler og krabber. Gråsteinbiten, som er vanligst i Norge, forekommer hovedsakelig på steinbunn med tang, i gytetida ofte helt opp i fjæra.

Kjeften til steinbit. Foto.Skummel å se til, men en delikatesse på tallerkenen! Bilde av rå steinbitfiletSteinbitfileten er hvit og fast.  Middagsrett med steinbitfilét. Foto.Steinbitfilet med sjøkreps, grønnsaker og sitronsaus.  

Steinbiten blir kjønnsmoden i seksårsalderen. Gytingen foregår i perioden november–februar på 40–200 meters dyp, tidligst i nordlige og seinest i sørlige områder. Rogna legges på bunnen og voktes deretter av hannen.

Flekksteinbiten (Anarhichas minor) er mer utbredt i arktiske strøk.

Fangst og fangstredskaper

Fangsten skjer med bunntrål, bunnline eller bunngarn i Barentshavet og på de nordnorske bankene. Det blir også drevet oppdrett på steinbit.

Anvendelse

Steinbit selges som ferske eller frosne fileter. «Ufisken» som folk ikke ville ha, er i dag en ettertraktet kulinarisk godbit. Den er fast i fisken, og den gir oss derfor mange muligheter på kjøkkenet. Den tåler å bli kuttet i strimler og biter, og kan stekes i wok sammen med grønnsaker, krydder og kryddersauser. Steinbit kan stekes, og på grillen er den enkel å håndtere.

Næringsinnhold

Steinbit er, som all annen fisk, rik på protein. Den er i tillegg en god kilde til vitamin A og B12.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold. Se også sjømatdata.