Begrep

Kveite

Publisert: 30.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Sesong

Villfanget: april–desember
Oppdrett: hele året

 

Størrelse
Opptil 3 meter, vekt opptil 300 kg  

 

Med andre ord
Latin: Hippoglossus hippoglossus
Engelsk: Altlantic halibut 

Fransk: Flétan de l’Atlantique 

Tysk: Heilbutt

Kveite. Foto.  

Kveita er den største av alle flyndrefiskene. Den har øynene på den grå sida, og blindsida er hvit. Som ung finnes den ved kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp.

Kveiteyngel. Foto.Yngelen er først symmetrisk som annen fisk. På ett tidspunkt vandrer øynene over på den ene sida, slik vi ser på dette bildet. Når øynene er på høyresida, sier vi at den er høyrevridd.   

Nærbilde av kveitehode. Foto.Den voksne kveita har øynene på høyresida. Denne sida er grå og vender opp. Den andre sida kaller vi blindsida, og hos kveita er denne hvit.  

Kveita spiser fisk som den jager etter langs bunnen. Den foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen cirka 30 år.

Hannen blir kjønnsmoden når den er 5–7 år gammel, hunnen når hun er 7–8 år. Den gyter langs norskekysten, og i tillegg ved Færøyene, i området mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Gytingen foregår i perioden desember–mai på 300–700 meters dyp, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter fritt omkring i vannmassene fram til yngelen har fått øynene over på én side, og den slår seg til på havbunnen.

Fangst og fangstredskaper

Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Den er stedbunden, vokser langsomt og er seint kjønnsmoden. Foruten minstemål og begrenset maskevidde er det forbudt å fisk kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper i tidsrommet fra 20. desember til 31. mars.

Oppdrett

Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid er kveita etablert som oppdrettsart. Norge er blant de ledende produsentene av både yngel og matfisk.

Tallerken med kveiterett. Foto.Kullgrillet villkveite og høstterrin. 

Nigiri-sushi med kveite, tunfisk og laks. Foto.Nigiri-sushi med kveite, tunfisk og laks.   

Anvendelse

Kveite selges fersk eller frossen i skiver, fileter eller som hel fisk. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt og er dronninga blant fiskene – den selvskrevne festfisken.

Mange steder kalles kveite for hellefisk. Dette kommer av at man på gammelnorsk kalte kveita for heilagr fisk, den hellige fisken. At kveita var en verdsatt fisk allerede i steinalderen, ser vi på helleristninger. Det var nok stor jaktlykke å få ei kveite på flere titalls kilo.

Mye av oppdrettskveita brukes til sushi.

Næringsinnhold

Kveite er en god proteinkilde. Den er en mellomfet fisk og inneholder ca. 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet. Den er også en god kilde til vitamin D.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold. Se også sjømatdata.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for