Fagstoff

Samfunnskontrakten: Rettigheter og plikter i et demokrati

Publisert: 22.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Video samfunnskontrakten: Rettigheter og plikter i et demokrati
Leverandør: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen

– Mange land kan skryte av å ha en demokratisk styreform, men ofte er dette bare på papiret. Det er ikke nok å ha en lov som foreskriver demokratiske rettigheter, dette må også håndheves, sier Jonas Linde ved Universitetet i Bergen. Han arbeider blant annet med studier av de nye demokratiene i Øst- Europa.

I Norge har vi demokrati både på papiret og i praksis, vi har en samfunnskontrakt som er spesielt gunstig. Staten garanterer oss en rekke rettigheter som etter hvert er blitt en selvfølge for oss, men som over halvparten av verdens befolkning mangler.

Teorien om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale/kontrakt som forplikter begge parter.

 

Teorien om samfunnskontrakten brukes i mange ulike sammenhenger der forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividet og det fellesskapet som de er en del av.

Demokrati og rettigheter

Demokrati betyr folkestyre, og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt demokrati der vi velger politiske representanter som får makt til å ta avgjørelser på våre vegne.

– Forskeren Robert A. Dahl mener at bare direkte demokrati fortjener betegnelsen demokrati. Han har foreslått et annet begrep for representativt demokrati, nemlig polyarki (mangemannsvelde) , forteller Linde.

Dahl lister opp hva som skal til for at en stat skal kunne kalles polyarkisk:

  • Viktige politiske vedtak fattes av valgte representanter
  • Disse representantene velges i hyppige og rettferdige valg
  • (Nesten) alle voksne har stemmerett
  • (Nesten) alle voksne kan velges til et verv
  • Folk kan uttale seg om landets politikk uten å risikere forfølgelser
  • Det finnes alternative informasjonskanaler som folk kan benytte seg av og som beskyttes av loven
  • Folk har rett til å danne uavhengige organisasjoner med henblikk på å forandre landets politikk

stemme ved valgetStemmeretten din er både en rettighet og en plikt. Hvis demokratiet skal fungere, er det avhengig at vi deltar i det, blant annet gjennom å stemme ved valgene.
Fotograf: Jon-Michael Josefsen

Dahl er naturligvis ikke den eneste som har jobbet med å definere begrepet demokrati, det har filosofer og statsvitere holdt på med siden Platons tid. Men hans arbeid blir sett på som viktig og fruktbart. – Ut fra denne listen ser vi at vi i Norge har alle de demokratiske rettighetene som innbyggere i et demokrati/polyarki har krav på, selv om vi kanskje ikke kan si at alt fungerer hundre prosent i alle sammenhenger, sier Linde. – Det vil alltid være rom for forbedringer.

Plikter

Det er loven som fastsetter hvordan landet vårt skal styres. Den danner grunnlaget for samfunnskontrakten, og forplikter både staten og individene. – Men i et demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til bare å overholde lover og regler. Skal et demokrati fungere, må individene delta i det politiske livet, sier Linde. – Dette er en samfunnsplikt som vi har, det er en del av samfunnskontrakten i et demokrati.

– Deltakelse i det politiske livet betyr blant annet at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme, må vi sette oss inn i og ta stilling til en del politiske spørsmål. I noen land har de stemmeplikt. For oss her i Skandinavia virker en slik ordning meningsløs, men det må alltid være slik at alle som vil delta, kan gjøre det, understreker Linde.

Folks interesse for å drive med organisert politisk arbeid har vært synkende de siste årene. Kommentatorer i media har advart om at dette kan være et faresignal, og at demokratiet vårt svekkes. Linde er ikke så bekymret for akkurat dette: – Folk er ikke mindre politisk aktive i dag enn de var for tretti år siden, men de bruker andre kanaler for engasjementet sitt. Mange er for eksempel mer aktive i ulike fora på nettet.

– Det som kanskje kan være bekymringsfullt, er at engasjementet her ofte dreier seg om løsrevne enkeltsaker, der man mister de store linjene ut av syne. Man kan for eksempel delta i aksjoner for lavere skatter, uten å ta ansvar for at dette faktisk må medføre nedskjæring i velferdsordninger som skole, veier og helsetjenester. Det blir "ja takk, begge deler" til prinsipper som ikke lar seg forene, sier Linde, som tror vi her ser en av årsakene til den framgangen som høyrepopulismen har hatt den siste tiden.

Reforhandle kontrakten

Samfunnskontrakten i et demokrati vil alltid være i endring. Deler av den "reforhandles" hver gang det er valg: Er folket ikke fornøyd med dem som sitter med makten, kan de sette inn noen andre.

– Men som sagt er det lovverket som danner grunnlaget for samfunnskontrakten, og det kan ikke endres like fort som sammensetningen på Stortinget. Vi har sett eksempler på at noen stater har stemt seg bort fra en demokratisk samfunnsordning. Vi kan i teorien også gjøre det i Norge, men det ville ta lang tid. Lovendringer følger prosedyrer som er omstendelige. De skal gjennomdiskuteres og prøves for flere Storting. Dette er en god sikring mot at vår demokratiske konstitusjon blir "kuppet".

Opprettholde demokratiet

– Man kan bli betenkt når man leser undersøkelser om hva skandinaver mener om styreformer. Tall fra Norge i 1996 viser at ca. 14 prosent synes det ville vært "ganske eller veldig bra" om landet vårt ble styrt av en sterk leder som ikke måtte bry seg om Storting eller valg. 34 prosent mente det ville vært bra om eksperter styrte samfunnet. Tall fra Sverige (2011) viser en forsterket tendens i samme retning; der er tilsvarende tall 22 og 41 prosent. Det er ingen grunn til å tro at de to landene er særlig forskjellige på dette feltet.

– Når 96/97 prosent av deltakerne i de samme undersøkelsene mener at demokrati er bra, kan man lure på hvor mye de har forstått av hva denne styreformen innebærer, sier Linde og oppfordrer lærere og elever i skolene til å jobbe med saken.

– Det representative demokratiet er ikke en perfekt styreform, det er både tungrodd og lite effektivt. Men vi har ingen bedre alternativer, avslutter Linde og siterer Winston Churchill (1947):
"Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed, it has been said that democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time."