Fagstoff

Samfunnskontrakten: Forholder seg til flere samfunnskonktrakter

Publisert: 22.08.2011, Oppdatert: 20.09.2011
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Video samfunnskontrakten: Forholder seg til flere samfunnskontrakter
Leverandør: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen

Ulike kulturer har ulike måter å organisere samfunnene sine på og ulike samfunnskontrakter. Den norske samfunnskontrakten krever at vi skal være aktive i samfunnslivet og ta stilling i politiske spørsmål. – Mennesker med multikulturell bakgrunn synes ikke så godt i dette landskapet. Men det betyr ikke at de ikke gjør sin samfunnsplikt. Mange finner andre kanaler for engasjementet sitt og de forholder seg til flere samfunnskontrakter på samme tid, sier sosiologiprofessor Mette Andersson. Hun har intervjuet etterkommere etter innvandrere som engasjerer seg i antirasistisk arbeid.

Teorien om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale/kontrakt som forplikter begge parter.

 

Teorien om samfunnskontrakten brukes i mange ulike sammenhenger der forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividene i et samfunn og det fellesskapet som de er en del av.

 – Nordmenn med flerkulturell bakgrunn glimrer ofte med sitt fravær i interesseorganisasjoner og politiske partier. Vi ser dem heller ikke så ofte på nyhetene med samfunnsengasjement. Det betyr ikke at de gir blaffen i å bruke ytringsfriheten. Vår forskning viser at mange er politisk aktive.

– Tradisjonelt betyr samfunnsengasjement her i landet at man deltar på dugnadsaksjoner eller i organisasjoner eller pressgrupper – som for eksempel miljøorganisasjoner eller politiske partier. Og de mest taleføre tar del i den offentlige samfunnsdebatten i media. Ungdommene vi snakket med, jobber ofte utenfor organisasjoner. Eller de er aktive i organisasjoner som er knyttet til det trossamfunnet de tilhører. Muslimer er for eksempel ofte aktive i ungdomsgrupper i moské. Mange av dem bruker også musikk og sosiale medier som kanaler for samfunnsengasjement, slik ungdommer i hele verden gjør.

Amal AdenDen somaliske forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden er en av de med flerkulturell bakgrunn som er synlig i den norske offentligheten.
Fotograf: Håkon Mosvold Larsen

Som et eksempel nevner Andersson den flerkulturelle norske rapgruppen Karpe Diem. De skriver tekster om ting som opptar dem, og her handler det både om både rasisme, religionsfrihet, filosofi og ungdommers liv generelt.

– Etterkommere etter innvandrere har vokst opp i Norge, og de fleste ser på seg selv som norske, sier Andersson. – Men i mange situasjoner unngår en del å kalle seg norske fordi de opplever at etnisk norske ser på dem som fremmede. De blir sett på som "annerledes" nordmenn, og må hele tiden tenke over hvem de er. Det er derfor ikke tilfeldig at mange flerkulturelle ungdommer jobber mot ulike former for diskriminering og forskjellsbehandling.

Andersson peker også på at det politiske engasjementet ikke stopper ved Norges grenser. Mange ungdommer med røtter i den arabiske verden er aktive i politiske markeringer mot hijabforbud både i Norge og i andre land, mot Israels håndtering av konflikten i Palestina og mot USAs rolle i Irak.

– Etterkommerne har lojalitetsbånd til andre land og kulturer, men er samtidig norske. Vår forskning viser at det ikke er noen motsetning mellom det å være godt integrert i Norge og det å ha lojalitet til andre kulturer. Anvender vi teorien om samfunnskontrakten her, kan vi si at disse ungdommene forholder seg til andre samfunnskontrakter i tillegg til den norske.