Hopp til innhold

Fagstoff

Å forholde seg til flere samfunnskontrakter

Ulike kulturer har ulike måter å organisere samfunnet sitt på, de har forskjellige samfunnskontrakter. Når forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividene i et samfunn og det fellesskapet de er en del av, bruker de ofte begrepet «samfunnskontrakt». Ideen om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale eller kontrakt som forplikter begge parter.

Den norske samfunnskontrakten oppmuntrer til at vi skal være aktive i samfunnslivet og ta stilling i politiske spørsmål.

– Nordmenn med flerkulturell bakgrunn glimrer ofte med sitt fravær i interesseorganisasjoner og politiske partier. Det betyr ikke at de gir blaffen i å bruke ytringsfriheten. Vår forskning viser at mange er politisk aktive, professor Mette Andersson, som har intervjuet etterkommere etter innvandrere som engasjerer seg i antirasistisk arbeid.

– Tradisjonelt vil samfunnsengasjement her i landet si at man deltar på dugnader eller i organisasjoner eller pressgrupper, for eksempel miljøorganisasjoner eller politiske partier. Og de mest taleføre tar del i den offentlige samfunnsdebatten i mediene. Ungdommene vi snakket med, jobber ofte utenfor organisasjonene. Eller de er aktive i organisasjoner som er knyttet til det trossamfunnet de tilhører. Muslimer er for eksempel ofte aktive i ungdomsgrupper i moskeen sin.

– Etterkommere etter innvandrere har vokst opp i Norge, og de fleste ser på seg selv som norske, sier Andersson. – Men i mange situasjoner unngår en del å kalle seg norske, fordi de opplever at etnisk norske ser på dem som fremmede. De blir sett på som «annerledes» nordmenn og må hele tiden tenke over hvem de er. Det er derfor ikke tilfeldig at mange flerkulturelle ungdommer engasjerer seg mot ulike former for diskriminering og forskjellsbehandling.

Andersson peker også på at det politiske engasjementet ikke stopper ved Norges grenser. Mange ungdommer med røtter i den arabiske verden er aktive i politiske markeringer mot hijabforbud både i Norge og i andre land, mot Israels håndtering av konflikten med Palestina og mot USAs rolle i Irak.

– Etterkommerne har lojalitetsbånd til andre land og kulturer, men er samtidig norske. Vår forskning viser at det ikke er noen motsetning mellom det å være godt integrert i Norge og det å ha lojalitet til andre kulturer. Anvender vi teorien om samfunnskontrakten her, kan vi si at disse ungdommene forholder seg til andre samfunnskontrakter i tillegg til den norske.

Relatert innhold

I velferdsstaten Norge spleiser vi på mange goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester.

CC BY-SASkrevet av Trude Løvskar. Rettighetshaver: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen
Sist faglig oppdatert 28.06.2017

Læringsressurser

Du i samfunnet